Oljeprisfallet varer ikke — spotmarkedet varsler oppgang tross Irans våpenhvile

Hvis forsyningene fra Persiabukta forblir stengt, forventes oljeprisene å stige igjen. 

Eksperter mener også at prisene sannsynligvis ikke vil falle mye lenger enn de gjorde denne uken. 

Tidligere denne uken opplevde oljeprisene sitt kraftigste fall siden 2020 som følge av den to ukers våpenhvileavtalen mellom USA og Iran. 

«Hvis sundet åpner igjen, ville en prisnedgang forventes. Prisene vil imidlertid sannsynligvis ikke falle betydelig under denne ukens bunn,» sa Carsten Fritsch, råvareanalytiker i Commerzbank AG. 

Transporisiko og nye avgifter bremser gjenåpningen av sundet

Eksperter sa at prisene inneholder en risikopremie på grunn av usikkerheten rundt sikkerheten for fartøy som skal passere Hormuzstredet, selv om det åpnes fullt ut. 

Iran innfører nye regler, som krav om tillatelse for skip som skal passere stredet. I tillegg diskuteres det å innføre et transittgebyr, som kan bli så høyt som $2 millioner per tankskip.

Analytikere i Rystad Energy sa at transittgebyret ville få en «diplomatisk innpakning» selv om forsikringsselskaper og rederier krever bevis på sikkerhet for sine fartøy. 

«Selv innenfor dette to ukersvinduet forventes aktiviteten å gjenopptas på en kontrollert måte, snarere enn alt på én gang», sa Rystad-analytikere i en e-postkommentar. 

Fokuset vil være på trafikken gjennom Hormuzstredet de kommende dagene, ettersom risikoen for droneangrep fra Revolusjonsgarden fortsatt er høy. 

Det betydelige nivået av kinesiske råoljeimporter etter stengingen av Hormuzstredet i mars, spesielt i kontrast til raffineringsvolumene, er et særskilt interessant punkt.

Den utbredte mistilliten rundt våpenhvileavtalen er tydelig, ettersom bare et fåtall skip angivelig har fortsatt ferden siden den prekære våpenhvilen startet onsdag kveld, til tross for at den allerede har blitt brutt mange ganger.

Rederier forsiktige

Vestlige rederier og tankrederier krever sikkerhetsgarantier og har vært tilbakeholdne i sine offentlige uttalelser.

I mellomtiden sa Maersk, verdens nest største containerrederi, tidligere denne uken at det trenger mer klarhet og ennå ikke har full maritim sikkerhet for å kunne passere farleden. 

Administrerende direktør i det tyske rederiet Hapag-Lloyd, Rolf Habben-Jansen, sa til kunder onsdag at det er for tidlig å vurdere hvor mye trafikk som kan bruke den viktige farleden. Han advarte om at en full gjenoppretting av nettverket vil ta minst seks uker, selv om noen fartøy forlater bukten snart.

Ovennevnte scenario forutsetter naturligvis at fiendtlighetene ikke gjenopptas når våpenhvilen avsluttes. 

Samtidig viste data fra Kpler, et selskap som spesialiserer seg på overvåkning av skipstrafikk, at 187 lastede oljetankere var "stuck" i Gulfen like før våpenhvilen trådte i kraft.

Volumet av råolje og oljeprodukter som transporteres er 172 million barrels. Dette beløpet tilsvarer omtrent den vanlige transitttrafikken gjennom stredet på 8-9 dager før blokaden, ifølge Commerzbanks beregninger.

I tillegg har International Maritime Organisation (IMO) advart om at et transittgebyr fra Iran vil sette en farlig presedens, mens USAs president Donald Trump også har motsatt seg et slikt gebyr. 

Diskrepans mellom terminer og fysisk marked

Hvis og når stredet gjenåpnes, vil en trinnvis prosess få betydelig innvirkning på oljemarkedene ved å skape en diskrepans mellom terminmarkedet og det fysiske markedet. 

For eksempel, etter kunngjøringen av den to ukers våpenhvilen priset terminmarkedet inn lettelsen nesten øyeblikkelig, men fysiske indikatorer viste fortsatt forsiktighet, ifølge Rystad. 

Selv om spotprisen for Brent har falt, antyder sentrale markedsindikatorer vedvarende knapphet. Umiddelbare fysiske prisdifferanser (differentials) forventes å forbli faste, tanktransportkostnader (ratene) er høye, og kjøpere av svovelholdig råolje betaler fortsatt en premie. 

Denne premien skyldes knappheten på global forsyning utenfor Gulfen, noe som gir en følelse av leveringssikkerhet. 

Denne ulikheten understreker at en nedgang i oppfattet geopolitisk risiko ikke nødvendigvis fører til en rask reduksjon i operasjonelle risikoer i oljemarkedet, ifølge det Norge-baserte energiinformasjonsfirmaet.

Terminkontrakter vil oppleve den raskeste og mest ekstreme reaksjonen i et scenario med eskalering, hovedsakelig fordi prisene reflekterer sannsynlighet, opsjonalitet og frykt, ifølge Rystad Energy.

Den bratteste premien finnes vanligvis foran på terminkurven. Det er her traderne priser inn risikoer som umiddelbar forsyningsforstyrrelse, forstyrrelser av tankskip, forsinkelser gjennom Hormuzstredet og muligheten for en bredere regional militærkonflikt, sa Rystad-analytikere. 

Disse utviklingstrekkene representerer mer enn bare tapte fat; de signaliserer markedets verdsettelse av tid, uforutsigbarhet og den økende sannsynligheten for at forstyrrelsen vil utvide seg utover en kort, isolert hendelse.