Invezz

USAs finansminister Bessent kritiserer Kinas oljeopphopning i Midtøsten-konflikten

USAs finansminister Bessent kritiserer Kinas oljeopphopning i Midtøsten-konflikten
Utkarsh Roshan
14. apr. 2026, 19:07 P.M.

drevet av

Invezz
WTI / Brent-olje

Kjøp frontmånedskontrakter for WTI eller Brent. Artikkelen peker på strammere fysisk tilbud grunnet forstyrrelser i Hormuzstredet i tillegg til Kinas gradvise hamstring, noe som reduserer tilgjengelige fat samtidig som markedet allerede er forsyningsbegrenset. Bessents uttrykte framing som «upålitelig partner» øker sannsynligheten for videre diskusjoner om eksportkontroller/embargoer og at risikopremiene forblir forhøyede.

Nøkkelrisiko: En rask avspenning som gjenoppretter flyten gjennom Hormuz og tvinger Kina til å frigjøre eller slutte å kjøpe, noe som kollapser risikopremien.

Kinesiske energiimportører (ULSD/kjemikalier)

Selg raffinerier/vareprosessorer knyttet til Kina som er utsatt for råoljetilgjengelighet og eksportbegrensninger — for eksempel Sinopec (600028.SS) og PetroChina (601857.SS). Hvis Kina hamstrer og begrenser eksport av visse varer, kan innenlandske downstream-marginer komprimeres (råolje/innsats blir dyrere eller mindre omsettelig) samtidig som policyrisikoen øker for eksportvarer.

Nøkkelrisiko: Et politisk skifte som garanterer råoljetilførsel til innenlandske raffinerier og kompenserer marginpress gjennom subsidier eller lempede eksportkontroller.

  • Bessent anklager Kina for å hamstre olje og begrense eksport.
  • Han la til at Kina handlet tilsvarende under COVID og i spenninger rundt sjeldne jordarter.
  • Krigsinduserte forsyningssjokk har presset olje nær $100 per fat.

USAs finansminister Scott Bessent kritiserte tirsdag Kinas opptreden under den pågående Midtøsten-konflikten.

Han anklaget Beijing for å opptre som en «upålitelig global partner» ved å hamstre olje og begrense eksport av visse varer.

Overfor journalister sa Bessent at han hadde tatt disse bekymringene direkte opp med kinesiske tjenestemenn, samtidig som han understreket at kommunikasjonen mellom Washington og Beijing fortsatt er intakt.

Han ønsket ikke å kommentere om spenningene kunne påvirke USAs president Donald Trumps planlagte besøk til Beijing i midten av mai, men bemerket styrken i båndene mellom Trump og Kinas president Xi Jinping.

«Jeg tror budskapet for besøket er stabilitet. Vi har hatt stor stabilitet i forholdet siden i fjor sommer; det kommer fra toppen og ned,» sa Bessent. «Jeg tror kommunikasjon er nøkkelen.»

Anklager om gjentatt hamstring av forsyninger

Bessent sammenlignet Kinas nåværende handlinger med landets oppførsel under tidligere globale kriser, inkludert COVID-19-pandemien og spenninger rundt eksport av sjeldne jordarter.

«Kina har vært en upålitelig global partner tre ganger de siste fem årene; én gang under COVID, da de hamstret helserelaterte produkter, andre gang med sjeldne jordarter,» sa Bessent.

Han la til at Kina nå akkumulerer oljereserver i stedet for å bidra til å lindre globale forsyningsmangler forårsaket av krigen som involverer Iran.

Konflikten har forstyrret trafikken gjennom Hormuzstredet, et kritisk flaskehals som frakter omtrent 20 % av verdens oljeleveranser.

Kina har allerede en strategisk petroleumsreserve som er sammenlignbar i størrelse med de samlede reservene til medlemmene i International Energy Agency, men fortsetter å kjøpe ytterligere råolje.

«De fortsatte å kjøpe, og de har hamstret, og de har stanset eksporten av mange produkter,» sa han.

Globale institusjoner advarer mot energihamstring

Bessents uttalelser kommer samtidig som globale finans- og energiinstitusjoner advarer mot politikk som kan forverre forsyningsforstyrrelser.

Det internasjonale pengefondet, Verdensbanken og International Energy Agency oppfordret mandag land til å unngå å hamstre energiforsyninger eller innføre eksportkontroller.

De internasjonale organene advarte om at slike tiltak kan forsterke det de beskrev som det største sjokket mot de globale energimarkedene.

Mens organisasjonene ikke navnga spesifikke land, stemmer deres kommentarer overens med bekymringer om forsyningsbegrensninger og økende geopolitiske spenninger.

Krigsforstyrrelser skyver olje opp

Opptrappingen av konflikten har betydelig strammet inn det globale oljemarkedet.

Oljeprisene steg med mer enn 50 % etter utbruddet av fiendtlighetene.

Det amerikanske militæret har gått til det skritt å blokkere skip som forlater iranske havner, et tiltak ment å begrense Teherans mulighet til å eksportere råolje.

Som svar har Iran truet med gjengjeldelse mot havner i naboland i Gulfen etter at diplomatiske forsøk på å få slutt på konflikten kollapset under samtaler i Islamabad.

Bessent sa at blokaden ville begrense Kinas tilgang til iransk olje, og bemerket at Beijing har kjøpt mer enn 90 % av Irans eksport, som utgjør omtrent 8 % av Kinas årlige oljeimport.

«Så de kommer ikke til å få sin olje. De kan få olje. Ikke iransk olje,» sa Bessent.

Kombinasjonen av forsyningsforstyrrelser, stigende oljepriser og geopolitiske spenninger kompliserer de globale økonomiske forholdene, særlig ettersom beslutningstakere vurderer inflasjonskonsekvensene av høyere energikostnader.