Kinas BNP vokser 5 %, men 11,2 % boligfall gir alarm

Kinas økonomi vokste 5 % i første kvartal, noe som var litt over forventningene og ga Beijing en viss lettelse mens myndighetene vurderer mulig ettervirkninger av konflikten i Midtøsten.

Hovedtallet antyder at aktiviteten har stabilisert seg etter en svak avslutning på fjoråret, men et nærmere blikk på tallene viser at gjenopprettingen fortsatt er ujvn og fortsatt i stor grad avhengig av industrien framfor forbrukerne.

Det er hovedpoenget for både investorer og beslutningstakere.

Ved første øyekast har veksten holdt seg bedre enn ventet, med både industriproduksjon og investeringer som kom inn over forventningene.

Under overflaten viser økonomien imidlertid fortsatt kjente tegn på press: forbruket er fortsatt svakt, boligkonjunkturen forverres og eksterne risikoer øker.

Hva tallene viser

Første kvartals BNP på 5 % lå over medianprognosen på 4,8 % i en Reuters-undersøkelse blant 51 økonomer.

Det var også en klar forbedring fra 1,2 % vekst i foregående kvartal, noe som tyder på at stimulansetiltak og sterkere fabrikkaktivitet har begynt å slå igjennom i hovedtallet for vekst.

Andre indikatorer ga derimot et mer blandet bilde. Industriproduksjonen økte 5,7 % fra året før, slo forventningene og forsterker inntrykket av at industrien fortsatt er en av økonomiens mest robuste søyler.

Investeringer i faste eiendeler økte 1,7 %, noe under det tempoet mange investorer ville forvente ved en overbevisende oppgang, men likevel nok til å indikere at infrastruktur- og foretaksinvesteringer ikke har stanset helt.

Svakheten kom på forbrukersiden.

Detaljomsetningen steg bare 1,7 %, under forventningene og understreker hvor skjør husholdningsetterspørselen fortsatt er.

Investeringene i eiendom falt 11,2 % fra året før, et enda brattere fall enn tidligere, og viser at eiendomssektoren fortsatt fungerer som en brems på tillit, byggevirksomhet og bredere innenlandsk etterspørsel.

Hvorfor gjenopprettingen fortsatt ser ujvn ut

Kontrasten mellom fabrikkproduksjon og forbruk er avgjørende for å forstå Kinas økonomi akkurat nå.

Produksjonen har holdt seg relativt godt, men husholdningene bruker fortsatt ikke nok til å skape en bredere og mer balansert gjenoppretting.

Det er viktig fordi varig vekst ikke kan være avhengig av industrien, offentlige investeringer og eksport på ubestemt tid mens innenlandsk etterspørsel forblir dempet.

Svak konsum reiser også spørsmål ved hvor effektive støttepolitikken har vært så langt.

Stimulans kan ha bidratt til å stabilisere aktiviteten marginalt, men den har ennå ikke skapt den typen tillitsgjenoppretting som ville oppmuntre husholdningene til å bruke mer fritt.

Et slapt boligmarked forverrer bare problemet, siden bolig lenge har vært knyttet til husholdningenes formue, lokale myndigheters inntekter og investeringsetterspørsel.

Bolignedgangen er samtidig fortsatt en av de tydeligste strukturelle motvindene. En tosifret nedgang i eiendomsinvesteringene tyder på at sektoren fortsatt er langt fra å finne et bunnivå.

Det får konsekvenser ikke bare for utbyggere, men også for byggeleverandørkjeder, lokal finansiering og sentimentet mer generelt.

Hvordan beslutningstakere og markeder tolker det

For markedene gir tallene både beroligelse og forsiktighet.

Beroligelsen ligger i det sterkere enn ventede BNP-tallet og fastere fabrikkproduksjon, som antyder at økonomien ikke forverres så raskt som noen fryktet.

Forsiktigheten skyldes sammensetningen av veksten, som fortsatt virker ubalansert og sårbar for nye sjokk.

Myndighetene må også veie mulige virkninger av høyere energipriser og geopolitisk usikkerhet.

Likevel forblir markedene følsomme for hvordan en eventuell endring i spenningene rundt Iran slår gjennom til oljepriser og den bredere risikoviljen.

For Kina er dette viktig fordi en vedvarende økning i olje- og fraktkostnader kan presse produsentenes marginer, redusere effekten av stimulanstiltakene og komplisere utsiktene for handel.

Noen økonomer mener Kina er relativt godt skjermet fra de verste umiddelbare virkningene av konflikten, delvis på grunn av landets energiforsyning og lagringskapasitet.

Men det betyr ikke at det er immun.

Hvis konflikten presser opp globale kostnader eller svekker etterspørselen i eksportmarkeder som Europa og USA, kan Kinas eksterne sektor bli utsatt for større press senere i året.

Hvorfor utsiktene fortsatt er skjøre

Det større spørsmålet er om første kvartals robusthet kan opprettholdes.

Eksport har hjulpet med å veie opp for svak innenlandsk etterspørsel en stund, men den støtten kan vise seg å være mindre pålitelig hvis verdenshandelen avtar eller fraktkostnadene øker.

Den overraskende kontraksjonen i eksporten i mars forsterker inntrykket av at denne vekstpilaren kan bli mindre pålitelig.

Det etterlater Kina med en kjent utfordring: hvordan støtte vekst uten å tenne gamle ubalanser på nytt.

Beslutningstakere trenger fortsatt sterkere konsum, et mer stabilt eiendomsmarked og bedre tillit i privat sektor hvis de vil at gjenopprettingen skal bli bredere i vesentlig grad.

Så langt antyder tallene at de har gjort noe fremgang i stabilisering, men ennå ikke i å rette opp de underliggende problemene.

I den forstand bør første kvartals tall leses som oppmuntrende, men ufullstendige.

Kina har levert sterkere vekst enn forventet, og industrien forblir en støttekilde.

Men svakt forbruk, fallende eiendomsinvesteringer og økende eksterne risikoer betyr at økonomien ennå ikke er på en klar eller overbevisende gjenopprettingsbane.

De neste månedene vil avhenge av om innenlandsk etterspørsel forbedres og om globale sjokk, inkludert olje- og handelsforstyrrelser, forblir begrenset.