Global gjeld nærmer seg $353T ettersom etterspørselen skifter fra US Treasuries

Global gjeld steg til et rekordnivå på nesten $353 billioner ved utgangen av mars, da investorer viste tidlige tegn til å diversifisere seg bort fra amerikanske statsobligasjoner (US Treasuries) i kjølvannet av skiftende finanspolitiske forhold, ifølge Institute of International Finance (IIF).

IIFs nyeste Global Debt Monitor fremhevet en divergens i investoretterspørselen, med sterkere appetitt for japanske og europeiske statspapirer som kontrasterer med relativt stabil etterspørsel etter US Treasuries siden årets begynnelse.

«Disse trendene gjenspeiler delvis divergerende gjeldsbaner, som i økende grad påvirker investorenes allokeringsbeslutninger,» sa Emre Tiftik, direktør for globale markeder og politikk i IIF, i en Reuters‑reportasje.

Ulike gjeldsbaner former investorstrømmer

Rapporten pekte på økende forskjeller i finanspolitiske utsikter blant store økonomier som en nøkkeldriver bak endrede investeringsmønstre.

«Under gjeldende politikk forventes USAs gjeld i forhold til BNP å fortsette å stige, og nylige fremskrivninger fra Congressional Budget Office indikerer en ytterligere forverring i de langsiktige finanspolitiske utsiktene,» skrev Tiftik.

Til sammenligning ventes gjeldsgrader i eurosonen og Japan å følge en mer moderat bane, selv om finanspolitisk ekspansjon fortsetter i disse regionene.

Denne relative stabiliteten har bidratt til økt internasjonal etterspørsel etter deres statspapirer.

Tross endrede preferanser for statsobligasjoner, fremstår det amerikanske markedet for selskapsobligasjoner som robust.

Utstedelser knyttet til investeringer i kunstig intelligens og fortsatte innstrømninger fra utenlandske investorer har støttet sterk etterspørsel i dette segmentet.

Global gjeld vokser raskest siden midten av 2025

Global gjeld økte med mer enn $4,4 billioner i første kvartal alene, noe som markerer den raskeste veksten siden midten av 2025 og femte kvartal på rad med økning, heter det i rapporten.

Oppgangen ble i stor grad drevet av økt låneopptak i USA, særlig fra den offentlige sektoren.

Tiftik bemerket at Washingtons finanspolitiske ekspansjon har vært en vesentlig bidragsyter til økningen i global gjeld.

Også Kina spilte en betydelig rolle, med en kraftig akselerasjon i låneopptak blant ikke‑finansielle foretak, i hovedsak statseide selskaper.

Denne veksten i lån oversteg den som ble registrert for den kinesiske staten.

Utenfor verdens to største økonomier var utviklingen mer blandet.

Gjeldsnivåene i modne markeder krysset noe ned, mens fremvoksende markeder eksklusive Kina registrerte en moderat økning og nådde et rekordnivå på $36,8 billioner.

Statlig låneopptak ble identifisert som hoveddriveren i disse regionene.

Strukturelle påkjenninger vil drive langsiktig gjeldsvekst

Når det gjelder overordnede mål var global gjeld omtrent 305 % av verdens økonomiske produksjon, og holdt seg i hovedsak stabil sammenlignet med nivåer observert siden 2023.

Regionale trender var imidlertid varierende, med fallende gjeldsgrader i modne markeder og jevn økning i fremvoksende økonomier.

De største økningene i gjeld i forhold til BNP det siste kvartalet ble registrert i Norge, Kuwait, Kina, Bahrain og Saudi‑Arabia, som alle viste økninger på mer enn 30 prosentpoeng.

Fremover advarte IIF om at strukturelle faktorer sannsynligvis vil opprettholde et oppadgående press på globale gjeldsnivåer.

Disse inkluderer aldrende befolkninger, økte forsvarsutgifter, energisikkerhet, diversifiseringsinnsats, cybersikkerhet og investeringer i anleggsmidler knyttet til kunstig intelligens.

«Den nylige konflikten i Midtøsten vil trolig ytterligere forsterke noen av disse påkjenningene,» sa Tiftik.