Aluminiumsgjenvinnere advarer om kostnadsøkning fra EU ETS – kobber nær rekordnivå

Europeiske aluminiumprodusenter forbereder seg på en kraftig kostnadsøkning idet EU forbereder en gjennomgang av sitt kvotesystem for utslipp (EU ETS). 

Reformen, utformet for å gi selskaper mer tid til å avkarbonisere, inkluderer endringer i benchmark‑verdier som bestemmer den frie tildelingen av utslippskvoter.  

Ifølge Norman Liebke, valuta‑ og råvareanalytiker hos Commerzbank AG, utgjør den nye benchmark‑metodikken en alvorlig trussel mot gjenvinnere og raffinører. 

Aluminiumprodusenter møter høyere kostnader under EU ETS‑reformen  

“Det er ikke satt spesifikke produktbenchmarkverdier for aluminiumsgjenvinning eller alunaraffinering, noe som betyr at såkalte reserve‑benchmarkverdier brukes,” forklarte Liebke. 

European Aluminium, bransjeorganisasjonen, advarte om at endringene kan undergrave konkurranseevnen.

Aluminium prises globalt, noe som betyr at produsenter ikke enkelt kan videreføre høyere kostnader til kundene. 

Liebke bemerket at lønnsomheten kan bli “massivt påvirket”, med gjenvinning spesielt i fare for å bli presset ut.  

Reformen reviderer også royalty‑rammeverk for nominasjonsblokker, sammen med planer om et avkarboniseringsfond og justeringer av markedsstabilitetsreserven. 

Selv om EU har som mål å lette overgangen til grønnere produksjon, mener bransjestemmer at den utilsiktede konsekvensen kan bli å svekke Europas gjenvinningssektor, som er sentral for blokkens klimaambisjoner.  

Kobber tar lite hensyn til geopolitisk usikkerhet  

I kontrast til aluminiumets policy‑drevne utfordringer, stiger kobbermarkedene mot rekordnivåer til tross for løpende geopolitiske risikoer.

Prisene var $500 unna januars intradagrekord, drevet av sterk investoretterspørsel på tvers av finansmarkedene.  

Thu Lan Nguyen, leder for valuta‑ og råvareforskning hos Commerzbank AG, sa at oppgangen reflekterer tillit til at de økonomiske konsekvensene av konflikten med Iran vil forbli begrensede — i det minste dersom fredsforhandlinger etter hvert åpner Hormuzstredet igjen. 

Oljeprisene har steget igjen etter at USAs president Donald Trump avviste Teherans siste forslag, men kobber har holdt seg robust. 

Nguyen advarte imidlertid om at “jo lenger blokaden varer, desto mer alvorlig er sannsynligvis virkningen på verdensøkonomien, noe som betyr at risikoen for tilbakeslag ikke bør undervurderes.”  

Tilbudsfaktorer gir støtte  

Utover geopolitikk støtter også tilbudssideutviklinger kobberprisene.

Kinesiske handelsdata for april viste en avmatning i importen av kobbermalm, noe som øker bekymringen for mindre dynamisk produksjon i verdens største produsent. 

Nguyen påpekte at blokaden av Hormuzstredet begrenser tilførselen av svovelsyre, en nøkkelingrediens i behandling av kobbermalm. “Dette kan igjen forverre mangelen på kobbermalm,” sa hun.  

Kombinasjonen av begrenset tilbud og robust etterspørsel fra elektrifisering og prosjekter innen fornybar energi har styrket kobbers positive utsikter.

Handlere satser på at fundamentale forhold vil veie tyngre enn geopolitiske risikoer, i hvert fall på kort sikt.  

Divergerende råvareutsikter  

Oppdateringene fra Commerzbank peker på en slående divergens i Europas råvarelandskap.

Aluminiumprodusenter møter økende regulatoriske kostnader som kan undergrave lønnsomheten og svekke gjenvinning, mens kobbermarkedene stiger på strukturell etterspørsel og tilbudsbegrensninger, selv om geopolitiske risikoer vedvarer.  

Liebke advarte om at EU ETS‑reformen kunne “true konkurranseevnen til europeiske aluminiumprodusenter, særlig gjenvinnere,” mens Nguyen understreket at kobbers oppgang ikke er immun mot tilbakeslag dersom konflikten i Midtøsten drar ut.  

Sammen fremhever deres analyse kompleksiteten i dagens råvaremarkeder: politiske reformer og geopolitiske sjokk omformer fundamentale forhold, men investorstemning og strukturell etterspørsel fortsetter å drive divergerende resultater på tvers av metaller.