US-dollar stabiliserer seg etter Iran-fredsforhåpninger og Fed-risiko i valutamarkedene

Dollaren stabiliserte seg i asiatisk handel fredag etter et kraftig reverseringsrykk mot slutten av økten, mens investorene balanserte håp om en våpenhvile i Midtøsten mot en fortsatt usikker utvikling for amerikanske renter.

Den amerikanske valutaen steg svakt til omkring 160.07 yen, og hentet seg noe etter å ha falt til sitt svakeste nivå på en uke.

Den australske og den newzealandske dollaren falt noe etter å ha styrket seg mot greenbacken over natten, mens sterling var nær uendret rundt $1.34.

Euron holdt seg nær en ukes topp rundt $1.1576, støttet av Den europeiske sentralbankens første renteøkning siden 2023.

Dette har skjerpet kontrasten mellom Europas stadig mer haukiske holdning til inflasjonen og en Federal Reserve som fortsatt er følsom for nye data.

Gulfen-hendelser satte tonen på nytt

Valutamarkedene snudde sent i den amerikanske økten etter at president Donald Trump avlyste planlagte angrep mot Iran og sa at en fredsavtale kunne undertegnes så tidlig som denne helgen.

Utsiktene til en avtale som kunne gjenåpne Hormuzstredet for skipsfart sendte oljeprisene lavere og dempet noe av inflasjonspremien som hadde bygd seg opp i de globale markedene.

Brent-olje falt da handelen gjenopptok i Asia, og utvidet den lettelsen som ble utløst av de siste diplomatiske signalene.

Iran har imidlertid uttalt at landet ikke har tatt en endelig beslutning om noen avtale, noe som gjør tradere tilbakeholdne med å jage bevegelsen for langt.

Dollars stabilisering reflekterte denne forsiktigheten. En bekreftet avtale kunne ytterligere redusere risikoen knyttet til energipriser, men et sammenbrudd i samtalene vil raskt bringe geopolitisk stress tilbake i sentrum for valutahandelen.

PPI-detaljer demper inflasjonsfrykt

Amerikanske produsentprisdata tilførte et nytt lag i dollar-debatten.

Totalt sett steg produsentprisene mer enn ventet i mai, med den sterkeste årstakten på tre og et halvt år etter hvert som energikostnadene økte.

Likevel fant tradere noe trøst i de underliggende tallene. Kjerneprodusentprisinflasjonen, som gir input til Feds foretrukne målepunkt for personlige forbruksutgifter (PCE), kom inn under forventningene.

Det bidro til å begrense bekymringene for at sentralbanken måtte handle mer aggressivt.

Markedene priser fortsatt inn en renteøkning fra Fed senere i år, selv om forventningene har endret seg ettersom oljeprisene har falt og inflasjonsfrykten avtar.

De neste ukene med energidata og prisstatistikk blir avgjørende for om Fed kan vente eller må stramme til igjen.

ECB-vendingen støtter euroen

ECBs renteøkning på 25 basispunkter ga euroen et ekstra løft.

Pengepolitiske beslutningstakere fremsto også forsiktige på inflasjon, med høyere energikostnader og svakere vekst som kompliserer utsiktene for euroområdet.

Markedene forventer nå et nytt ECB-tiltak så tidlig som i september, selv om embetsmenn ga begrenset veiledning om tidspunktet for eventuelle oppfølgende økninger.

For valutahandlere er resultatet et mer komplisert kart: en dollar støttet av gjenværende Fed-risiko, en euro underbygget av en haukisk ECB, og oljesensitive valutaer fortsatt gissel for hver vending i Midtøsten-forhandlingene.