Brent faller til 70 dollar etter Irans Hormuz-gambit som ryster oljemarkedene

Oljeprisene falt tirsdag ettersom tradere veide håp om ny USA–Iran-diplomati mot bekymringer knyttet til Teherans forsøk på å påvirke skipstrafikken gjennom Hormuzstredet.

Brent falt til lave 70-talls dollar, mens US West Texas Intermediate handlet rundt $70 per fat.

Begge referanseprisene ligger fortsatt godt under sine toppnivåer under konflikten, etter at markedene har fjernet mye av den krigsrelaterte premien som bygget seg opp under fire måneder med forstyrrelser i Gulfen.

Problemet er at roen fortsatt virker skjør. Diplomatiet er i bevegelse, men Iran signaliserer også at landet ønsker større innflytelse over verdens viktigste oljesmalhull.

En skjør ro i oljemarkedet

Den siste prisbevegelsen viser hvor raskt oljehandlere har gått fra panikk til forsiktig optimisme.

WTI falt til om lag $70.32 per fat, mens Brents augustkontrakt falt til rundt $72.40.

Den mer aktive Brent-kontrakten for september handlet nær $73.50.

Det gjør at råolje ligger omtrent 9% under sine nylige konflikt-toppnivåer, til tross for nye missilutvekslinger mellom USA og Iran i helgen.

Den umiddelbare årsaken er muligheten for samtaler i Doha.

President Donald Trump sa at møtet kunne være viktig, selv om Iran har uttalt at det ikke er planlagt direkte forhandlinger med USA de kommende dagene.

Den usikkerheten betyr noe. Markedene hadde allerede sett et mønster med angrep etterfulgt av samtaler i de siste øktene: angrep nær Hormuzstredet, amerikansk gjengjeldelse, og så nok et forsøk på å gjenopprette diplomatiet.

Fabien Yip, markedsanalytiker i IG i Sydney, fanget stemningen i kommentarer gjengitt av Al Jazeera og sa at Brents oppgang reflekterte et marked som kanskje hadde løpt for langt på optimisme om våpenhvile.

Les også: Hvorfor gull faller selv om USA–Iran-angrep ryster oljemarkedene

Irans stille maktspill i Hormuzstredet

Det større spørsmålet er ikke bare om USA og Iran vil snakke. Det er hva Iran ønsker seg fra Hormuzstredet.

Irans viseutenriksminister Kazem Gharibabadi sa at iranske og omanske eksperter vil diskutere å omdefinere transportruter gjennom stredet.

Han sa også at Teheran vil forsøke å hindre skip som beveger seg utenfor definerte ruter.

Hvis Iran kan påvirke hvilke skip som passerer, hvor de passerer og under hvilke regler, kan forsyningskjeden i Gulfen forbli endret selv etter at skytingen avtar.

Det er derfor dette er mer enn en vanlig historie om våpenhvile.

Amos Hochstein, tidligere senior energirådgiver for president Joe Biden og nå managing partner i TWG Global, sa til Semafor i april at «uavhengig av hvordan krigen ender, vil Iran ha kontroll over Hormuzstredet».

Han la til at når den makten først er åpenbar, er det vanskelig å få den tilbake.

Den oppfatningen ser nå ut til å være sentral i markedets debatt.

For å påvirke olje trenger ikke Iran å stenge Hormuzstredet, bare gjøre skipsfarten tregere, dyrere eller mer usikker.