Her er grunnen til at Kina har lovet å fikse overproduksjon i stål og drivstoff

Kina, som tar sikte på å restrukturere sin økonomi og møte ambisiøse vekstmål, har lovet å møte overproduksjonsutfordringer i stål- og oljesektorene, ifølge en Bloomberg-rapport.

Disse to næringene, som er blant landets dårligst presterende og mest miljøskadelige, har slitt med overdreven produksjon i en betydelig periode.

Den kinesiske regjeringens løfte om å ta tak i denne overproduksjonen betyr et betydelig skritt mot å tilpasse landets økonomiske utvikling med miljømålene.

Ved å dempe overskuddsproduksjonen i disse sektorene, har Kina som mål å forbedre deres effektivitet, fremme bærekraftig praksis og redusere deres økologiske fotavtrykk.

Dette trekket reflekterer også Kinas bredere strategi for overgang fra en produksjonsdrevet økonomi til en mer tjenesteorientert og innovasjonsledet modell.

I tillegg har Kina som mål å skape en mer balansert og motstandsdyktig økonomi som er i stand til å levere vedvarende vekst på lang sikt.

Energibruk skifter i Kina

Kinas nasjonale utviklings- og reformkommisjon kunngjorde kutt i stålproduksjonen på det årlige politiske møtet i Beijing onsdag.

Landets energibruk skifter raskt på grunn av elektrifiseringen av transport. Som et resultat oppfordrer det økonomiske planleggingsbyrået raffinører til å redusere drivstoffproduksjonen og øke produksjonen av petrokjemiske produkter.

Råvaremarkeder, som allerede sliter med overkapasitet og var på vakt mot den potensielle økonomiske nedgangen fra en handelskrig med USA, viste liten reaksjon på Kinas ambisiøse utgiftsplaner.

Dessuten har Kina bekreftet sin forpliktelse til økonomisk vekst ved å opprettholde et BNP-vekstmål på omtrent 5 % for tredje år på rad.

Dette målet støttes av ambisiøs finanspolitikk, inkludert det største finanspolitiske underskuddsmålet på over tre tiår og et løfte om å øke utstedelsen av lokale statsobligasjoner til enestående nivåer.

Disse tiltakene, som skissert i arbeidsrapporter presentert på National People's Congress, fremhever regjeringens proaktive tilnærming til å stimulere økonomisk aktivitet og sikre vedvarende vekst midt i et komplekst og utviklende globalt økonomisk landskap.

En toppprioritet for beslutningstakere vil være å iverksette raske og effektive tiltak for å styrke innenlandsk etterspørsel.

Dette kan innebære en mangefasettert tilnærming som omfatter finanspolitiske stimulanser, for eksempel målrettede skattekutt eller direkte utgifter til infrastrukturprosjekter, for å spre penger inn i økonomien og oppmuntre forbruksutgifter og næringsinvesteringer.

I tillegg kan pengepolitiske tiltak, som å senke renten eller implementere kvantitative lettelser, brukes for å gjøre lån billigere og stimulere økonomisk aktivitet.

Kinas potensielle endring i utgiftsprioriteringer

Den svake økningen i referanseprisene på kobber og den samtidige nedgangen i jernmalmprisene indikerer et potensielt skifte i utgiftsprioriteringer.

Dette skiftet ser ut til å favorisere privat forbruk og nye, innovative næringer fremfor statlige investeringer i tradisjonelle tunge næringer.

Kobber, ofte sett på som en klokke for økonomisk helse på grunn av dets utbredte industrielle bruk, antyder positive utsikter for sektorer som konstruksjon, elektronikk og fornybar energi.

Disse sektorene er typisk knyttet til privat konsum og ny økonomisk utvikling.

På den annen side antyder nedgangen i jernmalmprisene, en nøkkelingrediens i stålproduksjonen, en potensiell nedgang i statsdrevne infrastrukturprosjekter og tung produksjon.

Regjeringen har erkjent vanskelighetene den har møtt med overgangen til nye vekstdrivere etter en skuffende bedring fra pandemien.

Dette er tydelig i dets uambisiøse mål om å redusere energiintensiteten, som effektivt forlater sitt femårige mål.