Kinas produksjon når et års topp ettersom økonomiske stimuleringstiltak starter

Kinas produksjonsaktivitet vokste med sitt raskeste tempo på et år i mars, noe som gjenspeiler virkningen av Beijings stimuleringstiltak på økonomisk oppgang.

Eskalerende handelsspenninger med USA utgjør imidlertid utfordringer for vedvarende vekst.

Kinas PMI for industrien stiger

Den offisielle innkjøpssjefsindeksen (PMI) nådde 50,5 i mars, ifølge data fra National Bureau of Statistics.

Dette er det høyeste nivået siden mars i fjor og er i tråd med økonomenes forventninger.

Indeksen hadde beveget seg over 50-punktsterskelen i februar, og steg til 50,2 fra 49,1 i januar, ettersom produksjonen tok seg opp etter månenyttårsferien.

Underindeksen for produksjon økte til 52,6, mens ordreinngangen steg til 51,8, noe som indikerer forbedringer i tilbud og etterspørsel.

Sysselsettingsunderindeksen falt imidlertid til 48,2, noe som tyder på fortsatt mykhet i arbeidsmarkedet.

Ikke-industriell aktivitet, som inkluderer tjenester og konstruksjon, viste også bedring, med PMI som steg til 50,8, den høyeste på tre måneder.

Sysselsettingsunderindeksen for denne sektoren falt til 45,8, noe som reflekterer svakhet i arbeidsmarkedet både på tvers av tjenester og bygg og anlegg.

Caixin/S&P Global manufacturing PMI, en undersøkelse fra privat sektor som kommer på tirsdag, anslås å vise en ytterligere økning i aktiviteten, og stiger til 51,1 fra 50,8 i februar.

Kinas stimuleringstiltak

Kinesiske beslutningstakere har økt monetær og finanspolitisk stimulans for å støtte et vekstmål på «rundt 5 %» for året, samtidig som de motvirker virkningen av amerikanske tollsatser.

Tiltak inkluderer en utvidet ordning for innbytte av forbruksvarer for å stimulere innenlandsk etterspørsel og økt utstedelse av statsgjeld for å møte bekymringer for boligmarkedet og deflasjon.

Kina har hevet sitt budsjettunderskuddsmål til rundt 4 % av BNP for 2025, opp fra 3 % i fjor, noe som signaliserer en forpliktelse til større finanspolitisk støtte.

Regjeringen har forpliktet seg til ytterligere finanspolitisk stimulans, høyere gjeldsutstedelse og ytterligere monetære lettelser, samtidig som de legger vekt på innenlandsk etterspørsel for å dempe virkningen av handelskrigen.

I et forsøk på å berolige utenlandske virksomheter midt i USAs president Donald Trumps tolltrusler, møtte Kinas president Xi Jinping multinasjonale administrerende direktører forrige uke, og oppfordret dem til å beskytte global industri og forsyningskjeder.

Trumps tollsatser på Kina

Eksporten, som hadde vært et lyspunkt for økonomien, har avtatt i årets to første måneder, og vokst i det svakeste tempoet siden april i fjor.

Analytikere tilskriver dette til eksportører som frontlaster forsendelser foran forventede tariffer.

President Trump har innført en ytterligere toll på 20 % på kinesiske varer på grunn av bekymringer knyttet til ulovlig handel med fentanyl, noe som har fått Beijing til å gjengjelde med tollsatser på opptil 15 % på utvalgte amerikanske energi- og landbruksprodukter.

Ytterligere tiltak er ventet, med Trump satt til å kunngjøre "gjensidige" tariffer 2. april, som potensielt øker tollsatsene på kinesisk import.

Han har også foreslått at han kan redusere tollsatsene i bytte mot Beijings støtte for å legge til rette for salg av TikTok i USA.