Europa sikter mot å stoppe importen av russisk gass til tross for forsyningsavhengighet

EU-representanter sa at planer om å forby nye russiske gassavtaler innen utgangen av inneværende år vil bli publisert tirsdag, ifølge en Reuters-rapport.

Videre er det planlagt at eksisterende kontrakter med Moskva skal fases ut innen utgangen av 2027.

Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022 etablerte blokken et ikke-bindende mål om å stanse importen av russisk fossilt brensel innen 2027.

EU-kommisjonens tjenestemenn informerte Reuters om en planlagt forpliktelse til å foreslå et forbud i juni mot nye importavtaler og spotkontrakter med russisk gass, med sikte på implementering innen utgangen av 2025.

Forslag om å forby russisk gass

EU-representanter, som uttalte seg anonymt på grunn av den konfidensielle karakteren av planer som kan endres før publisering, uttalte at det vil bli fremmet et formelt forslag om å forby import av russisk gass og flytende naturgass innen utgangen av 2027. Dette forbudet vil gjelde for eksisterende kontrakter.

For å bli vedtatt, må de foreslåtte rettslige tiltakene godkjennes av Europaparlamentet og et kvalifisert flertall av EUs medlemsland.

Til tross for EUs sanksjoner mot russisk kull og sjøbasert olje, er gass fortsatt unntatt på grunn av motstand fra Slovakia og Ungarn.

Disse nasjonene, som er avhengige av russisk gass fra rørledninger, hevder at alternative leverandører vil føre til økte energikostnader. Det er verdt å merke seg at EU-sanksjoner krever enstemmig enighet fra alle 27 medlemsland.

Russisk gass fortsetter å strømme til Europa

Europa fortsetter å hente omtrent 19 % av gassforsyningen sin fra Russland gjennom TurkStream-rørledningen og leveranser av flytende naturgass.

Selv om den er betydelig redusert fra nivåene før 2022 (omtrent 40 %), leverer Russland fortsatt noe gass til Europa.

En nøkkelfaktor er eksistensen av «take-or-pay»-kontrakter med Gazprom, som forplikter europeiske kjøpere som takker nei til gassleveranser til å kompensere for en betydelig del av de avtalte mengdene.

Europakommisjonen utforsker juridiske muligheter for europeiske selskaper til å si opp sine nåværende russiske gassavtaler uten økonomiske konsekvenser.

EU-tjenestemenn har ikke detaljert sin planlagte fremgangsmåte. Juridiske eksperter antyder at det å påberope seg «force majeure» for å trekke seg fra disse avtalene ville være utfordrende, og potensielt føre til straffer eller voldgift for kjøpere.

Amerikansk LNG til Europa

Stilt overfor nødvendigheten av å bryte den langvarige energiavhengigheten med Russland, har EU-kommisjonen indikert en økende åpenhet for å øke importen av flytende naturgass (LNG) fra USA betydelig.

Dette strategiske skiftet gjenspeiler en mangesidig innsats for å styrke energisikkerheten, diversifisere forsyningskildene og redusere de økonomiske og geopolitiske risikoene knyttet til avhengigheten av russisk energi.

Potensialet for økt LNG-handel mellom USA og EU byr på både muligheter og utfordringer, og krever nøye vurdering av infrastrukturkapasitet, prisdynamikk, miljømessige konsekvenser og langsiktige energipolitiske mål på begge sider av Atlanterhavet.

Dette trekket har også bredere implikasjoner for det globale energilandskapet, og kan potensielt omforme handelsstrømmer og geopolitiske allianser ettersom Europa søker alternative energipartnere.

Dette er også et trekk som USAs president Donald Trump krever fra Europa som en måte å krympe handelsoverskuddet med USA.

Kommisjonen uttrykker bekymring angående energipriser og understreker at eventuelle restriksjoner på russisk energiimport bør påføre Moskva mer skade enn EU. Slike tiltak må også nøye vurdere virkningen på drivstoffkostnadene.

USA oppfordrer Russland til å forhandle frem en fredsavtale med Ukraina. En vellykket løsning kan føre til gjenoppretting av russiske energiforsyninger og en oppmykning av eksisterende sanksjoner.

Europakommisjonen hadde opprinnelig til hensikt å offentliggjøre sin veikart i mars, men utsatte publiseringen, delvis på grunn av uklarheten rundt disse hendelsene.