Brent stiger fra tremåneders bunn etter at USAs Iran-avtale testes ved Hormuz

Brent steg noe tirsdag morgen og hentet seg fra et tremåneders lavpunkt, etter hvert som traderne vurderte om en USA–Iran fredsramme raskt ville føre til normalisert olje­flyt gjennom Hormuzstredet.

Den globale referansen steg omtrent 0.7% til rundt $83.71 per fat etter å ha falt nær 5% på mandag, da president Donald Trump kunngjorde et MoU med Iran for å få en slutt på måneders konflikt i Gulfen.

Avtalen ventes å bli formelt signert i Genève på fredag.

US-Iran-avtale rystet markedene

Trumps kunngjøring markerte det klart mest betydelige diplomatiske gjennombruddet siden konflikten i Gulfen forstyrret en av verdens viktigste energikorridorer.

Hormuzstredet står for omtrent en femtedel av verdens oljetilførsel, noe som gjør det til et presspunkt for energimarkeder, inflasjon og fraktkostnader.

Memorandum of understanding er en foreløpig avtale som beskriver de overordnede vilkårene i en avtale før det endelige dokumentet signeres.

I dette tilfellet har den som mål å avslutte konflikten og gjenopprette trygg ferdsel gjennom stredet.

Det var nok til å ryste markedet.

Både Brent og West Texas Intermediate, USAs råolje­referanse, falt på mandag til sine laveste nivåer siden mars da traderne raskt fjernet deler av den "risikopremien" som var priset inn.

Enkelt sagt er den premien det ekstra beløpet kjøpere betaler når de frykter at forsyningen kan bli avbrutt.

Olje hadde steget kraftig tidligere i 2026 da stengingen av Hormuz tvang tankskip til å vente, endre rute eller forsinke forsendelser.

Mandagssalget viste at traderne nå ser en lavere sannsynlighet for et langvarig militært avbrudd, men oppgangen tirsdag viste at de ikke er klare til å erklære krisen over.

Hvorfor hentet prisene seg?

Tirsdagens oppgang handlet mindre om ny optimisme og mer om ubesvarte spørsmål, siden markedet lurer på når oljetransporten faktisk vil komme i gang igjen.

Analytikere sa at markedet sannsynligvis vil fortsette å avvikle den geopolitiske risikopremien på kort sikt, noe som potensielt kan presse oljeprisene lavere enn det fundamentale forhold alene tilsier.

De advarte imidlertid om at usikkerheten rundt når fartøy trygt kan gjenoppta ferdsel gjennom Hormuzstredet betyr at risikoen for forstyrrelser sannsynligvis ikke vil bli fullstendig priset ut foreløpig.

Denne forsiktigheten er forankret i praktiske realiteter.

Omtrent 500 kommersielle fartøy står fortsatt fanget i Gulfen, ifølge Kpler, og de kan ikke alle passere gjennom et trangt flaskehalspunkt på én gang.

Minerydding, marineinspeksjoner, forsikringsgodkjenninger og vurdering av mannskapssikkerhet kan bremse prosessen selv om diplomatene signerer avtalen denne uken.

Rederier må også avgjøre om ruten er trygg nok for kapteinene til å gjenoppta normal ferdsel. Premiene for krigsrisiko vil sannsynligvis ikke falle umiddelbart.

Noen rederier kan vente på flere vellykkede kryssinger før de sender verdifulle tankskip tilbake gjennom stredet.

Avtalens detaljer er en annen usikkerhetsfaktor, da Iran har presset på for transittavgifter, mens Trump har hevdet på Truth Social at passasjen vil være gratis.

Inntil den tvisten er løst, vil traderne sannsynligvis prise inn noe risiko for forstyrrelser.