Olje faller under $80 på shipping-håp, men veien til normal forsyning forblir farlig

Oljeprisene falt torsdag etter at investorer satset på at framgang mellom Iran og Oman kan bringe Hormuzstredet nærmere en gjenåpning, men nye trusler mot skipsfart i Rødehavet gjorde at markedet ikke betraktet en avtale som en klar avslutning på regionens forsyningskrise.

Brent-terminkontrakter falt 0,4% til $79,12 fatet innen kl. 04.18 GMT, og sank dermed under $80 igjen. West Texas Intermediate falt 0,6% til $74,80.

Bevegelsene brakte begge referanseprisene nær nivåene etter den midlertidige USA–Iran-avtalen i juni, da traderne først forventet en gjenoppretting i eksporten fra Gulfen.

Hormuz-optimisme presser ned risikopremien

Iran og Oman er enige om koordinatene for en foreslått skipsrute gjennom stredet og ferdigstiller en felles uttalelse.

Teheran har meldt at ordningen fortsatt vil avhenge av at eksterne makter, særlig USA, ikke hindrer prosessen.

Det framvoksende rammeverket kan plassere fartøy som går inn i Persiabukta på en rute kontrollert av Iran, mens utgående trafikk overvåkes av Oman.

En slik struktur er fortsatt politisk sensitiv fordi Washington har motsatt seg enhver ordning som ville gitt Teheran kontroll over adgangen eller mulighet til å ta gebyrer i en av verdens viktigste energikorridorer.

Nomura-økonom Yuki Takashima sa at framgang i samtalene hadde oppmuntret til fornyet salg i råolje.

Han bemerket at prisene hadde kommet tilbake til nivåene rundt den midlertidige avtalen 17. juni, og at markedet nå er fokusert på om USA og Iran kan gjøre en ny midlertidig forståelse om til en varig løsning.

Innsatsen er høy. Hormuzstredet fraktet 20,9 millioner fat per dag i første halvår 2025, tilsvarende omlag 20% av verdenspetroleumsforbruket.

Saudi-Arabias og FAE-s rørledninger kan omgå farvannet, men deres samlede alternative kapasitet dekker kun en brøkdel av normale strømmer.

En skipsavtale vil ikke avslutte forsyningspresset

Markedets første reaksjon tyder på at traderne forventer en avtale som kan frigjøre flere fat fra Gulfen.

Likevel er fysiske eksportvolumer langt fra normale. Råolje- og kondensatforsendelser fra Gulfen i juli var om lag 40% under nivåene før krigen, noe som viser at diplomatisk framgang ennå ikke har gitt full gjenoppretting av tanktrafikken.

ING-analytikere mener retningen i direkte USA–Iran-forhandlinger er avgjørende.

Uten framgang mellom Washington og Teheran hevder de at forstyrrede energistrømmer sannsynligvis ikke vil normaliseres bærekraftig selv om Iran og Oman blir enige om de tekniske detaljene i ruta.

Energy Information Administration forventer at global produksjon og handel nærmer seg nivåene før konflikten innen årsskiftet.

Den har anslått at Brent vil i snitt ligge på $74 per fat i tredje kvartal, men det forutsetter at gjenopprettingen i Gulfsforsyningen fortsetter uten en ny stor forstyrrelse.

ING har advarte separat om at trafikken gjennom Hormuz fortsatt ligger under nivåene før krigen, og at fornyet militær eskalering raskt kan forstyrre forsyningsgjenopprettingen.

Deres nåværende utsikt forutsetter at Brent i tredje kvartal i snitt ligger rundt $80 før den avtar senere på året.

Angrep i Rødehavet og amerikanske lagre begrenser fallet

Den antakelsen blir allerede testet utover Hormuz.

Jemens Iran-tilknyttede Houthier sa de hadde målrettet saudiske oljetankere nær Yanbu og i Adenbukta, noe som utvider risikoen til ruter i Rødehavet brukt for å omdirigere olje bort fra Persiabukta. Saudi-Arabia hadde ikke bekreftet angrepene.

USAs lagerdata la til et annet pessimistisk signal.

Kommersielle råoljelagre steg med 2,5 millioner fat til 407 millioner i uken som endte 31. juli, mot forventninger om et fall, da importene økte og raffinerikapasiteten dempet seg.

Lagrene var likevel fortsatt om lag 6% under sitt femårige sesonggjennomsnitt.

Olje står dermed fanget mellom diplomatisk håp og et fortsatt skjørt forsyningssystem. En troverdig Hormuz-avtale kan trekke Brent mot midten av $70-tallet og WTI nærmere $70.

Inntil tankertrafikk, Gulfen-eksport og sikkerheten i Rødehavet bedres samtidig, er det usannsynlig at den geopolitiske premien forsvinner helt.