Britisk inflasjon når fire måneders høyde – energiregninger gjenoppliver renterisiko

Britisk inflasjon tok seg opp i juli da en kraftig økning i husholdningenes energikostnader presset hovedraten lenger over Bank of Englands mål, og gjenopplivet spørsmål om hvorvidt beslutningstakere til slutt må heve lånekostnadene igjen.

The Consumer Prices Index steg 2,9 % fra samme periode året før, opp fra 2,6 % i juni og i tråd med økonomenes forventninger. Økningen brakte inflasjonen til det høyeste nivået siden mars.

De nyeste tallene understreker hvor raskt Storbritannias inflasjonsbilde har endret seg.

Prispresset hadde avtatt tidligere i år, men høyere energikostnader knyttet til konflikten i Midtøsten har nå begynt å slå mer synlig ut på husholdningenes regninger.

Energiregninger driver oppgangen i juli

Det største presset kom fra innenlandsk energi. Ofgem økte pristaket sitt med 13 % fra 1. juli etter at engros gassprisene steg som følge av konflikten i Midtøsten.

Gasskostnadene er hardest rammet.

Ofgem sa at gasregningene under taket økte med omtrent 24 %, mot cirka 5 % for strøm.

Det publiserte målet for en typisk årlig regning økte til £1,862 fra £1,641 under den tidligere forbruksbenchmark.

Det betyr noe for Bank of England fordi pengepolitikken ikke kan forhindre det innledende hoppet i importerte energipriser.

Den største bekymringen er om disse kostnadene begynner å slå inn i lønninger, priser på tjenester og inflasjonsforventninger, og gjør et eksternt sjokk om til mer vedvarende innenlandsk inflasjon.

Bank of England står overfor et vanskeligere rentevalg

Banken holdt styringsrenten på 3,75 % i juli med en 6–3-avstemning, der tre medlemmer av Monetary Policy Committee stemte for en økning.

Banken har advart om at inflasjonen sannsynligvis vil overstige 3 % senere i år ettersom høyere energikostnader slår gjennom i økonomien.

Juliavlesningen holder dermed muligheten for en ny renteøkning åpen, selv om den ikke avgjør debatten.

Banken må veie risikoen for at inflasjonen blir forankret mot tegn på at underliggende innenlandsk etterspørsel og arbeidsmarkedet mister fart.

Spenningsforholdet har blitt skarpere fordi den siste inflasjonsøkningen i stor grad drives av energi snarere enn å være tegn på en bred gjenoppliving i prispresset.

Økonomer forventer fortsatt i stor grad at Banken forblir forsiktig med mindre høyere energikostnader begynner å skape sterkere «andre runde»-effekter.

Et avkjølt arbeidsmarked kan begrense Bankens handlingsrom

Nye sysselsettingstall offentliggjort på tirsdag ga beslutningstakerne grunn til å vente.

Arbeidsledigheten i Storbritannia lå på 4,9 % i de tre månedene til juni, mens ledige stillinger falt til 707,000 i de tre månedene til juli.

Veksten i privat sektors ordinære lønn dempet seg til 2,8 %, det svakeste tempoet siden 2020. Lønnsveksten i offentlig sektor forble mye sterkere på 6,1 %, delvis på grunn av tidspunktet for lønnsvedtak i NHS.

Disse tallene kompliserer argumentet for en umiddelbar renteøkning.

Et svakere arbeidsmarked bør gradvis redusere innenlandsk generert inflasjon, selv om husholdningene samtidig møter ytterligere press fra energikostnader.

For forbrukerne er det derimot mindre komfortabelt på kort sikt. Inflasjonen beveger seg lenger bort fra Bank of Englands 2 % mål akkurat idet husholdningenes utgifter til strøm og andre tjenester stiger igjen.

De neste månedene vil avgjøre om juli viser seg å være et midlertidig energidrevet tilbakeslag eller starten på et mer vedvarende inflasjonsproblem.