Feds rentevedtak denne uken: hvorfor en pause kan sjokkere markedene mer enn en heving

Federal Reserve kan komme med sin første renteheving siden 2023 denne uken, men det større sjokket for markedene kan nå være om den ikke gjør noe.

Markedsaktører priser inn 87 % sannsynlighet for at beslutningstakere vil heve rentene med 25 basispunkter på onsdag etter varmere inflasjon i august og høyere oljepriser.

Goldman Sachs og JPMorgan har begge gått inn for en heving.

Det etterlater investorene med en uvanlig asymmetri, ettersom en heving i stor grad er priset inn, mens en pause kan gjenopplive tvil om Feds inflasjonstroverdighet og presse langsiktige Treasury‑renter høyere.

Wall Street har gått fra å diskutere en heving til å forvente en

Så sent som før forrige ukes inflasjonstall var markedene mindre overbevist. Sannsynligheten for en heving i september var rundt 70 % før den steg til 87 % etter sterkere KPI‑ og PPI‑tall.

KPI for august steg 0,4 % fra juli og 3,4 % fra året før. Kjerne‑KPI økte 0,3 % måned‑til‑måned, over konsensus på 0,2 %, mens årlig kjerneinflasjon var 2,4 %.

Goldman forlot sin tidligere anbefaling om å holde, og forventer nå en økning på et kvart prosentpoeng. JPMorgan forventer hevinger både i september og desember.

Goldman‑økonom David Mericle sa til Financial Times at beslutningstakere ville «bekymre seg for den potensielle markedsreaksjonen ved å ikke gjennomføre en heving som fersk kommunikasjon fra Fed har guidet markedet til nå nesten fullt å prise inn.»

Investorene har tilpasset seg høyere kortsiktige renter. En heving kan fortsatt legge press på rente‑sensitive aktiva, men den vil bekrefte den pengepolitiske kursen markedene nå forventer.

Å gjøre ingenting har blitt den mer forstyrrende handelen for finansmarkedene.

En pause kan presse langsiktige renter høyere

Normalt ville det å la rentene stå uendret forventes å støtte obligasjoner. Dette møtet kan gi motsatt reaksjon.

10‑årsrenten på amerikanske Treasury‑obligasjoner ligger og nærmer seg 5 %, etter å ha nådd 4,98 % forrige uke, ettersom investorer sliter med seig inflasjon, dyr olje, stor statlig lånebehov og bekymringer rundt USAs finansielle utsikter.

Goldman‑trader Rich Privorotsky sa til MarketWatch at faren ved å la være å heve er at Fed «kan miste kontrollen over baksiden av rentekurven» hvis investorer konkluderer med at beslutningstakere ikke er alvorlige nok i inflasjonskampen.

Det har betydning for aksjer, siden en økning i langsiktige renter øker diskonteringsratene, gjør Treasury‑avkastning mer konkurransedyktig mot aksjer og legger særlig press på dyre teknologi‑ og vekstaksjer.

En pause kan derfor fremstå som duevennlig i fronten samtidig som den strammer de finansielle forholdene lenger ute på kurven.

Det er dette som gjør onsdag uvanlig: det tilsynelatende enklere pengepolitiske valget kan utløse den strengere markedsreaksjonen.

Det større spørsmålet er Feds troverdighet

Debatten strekker seg til slutt utover ytterligere 25 basispunkter.

Hovedinflasjonen ligger fortsatt på 3,4 %, kjerneinflasjonen overrasket på oppsiden, og Brent‑olje holder seg over $100 ettersom forsyningsrisiko i Midtøsten holder energiprisene høye.

Federal funds‑målintervallet ligger på 3,5 % til 3,75 %.

Chris Zaccarelli, investeringssjef i Northlight Asset Management, sa det var vanskelig å se hvordan beslutningstakere kunne rettferdiggjøre å stå stille.

«Det er ingen garanti for at Fed hever neste uke, men det er vanskelig å se hvordan sentralbanken kan rettferdiggjøre å la rentene ligge,» sa han ifølge MarketWatch.

En godt kommunisert pause kan likevel fungere hvis Fed signaliserer at fremtidig skjerping fortsatt er mulig.

Men nøling uten en klar forklaring kan vekke tvil om hvorvidt beslutningstakere er villige til å tolerere inflasjon over målet.