IMF anslår 3,2 % global vekst i 2024 på grunn av inflasjonsbekymringer

Det internasjonale pengefondet (IMF) har opprettholdt sin prognose om 3,2 % global økonomisk vekst for 2024, i tråd med tidligere estimater.

Vekstprognosen for 2025 er imidlertid revidert opp til 3,3 %, noe som gjenspeiler en forsiktig optimisme for fremtiden.

Disse prognosene kommer midt i varierte regionale økonomiske resultater og pågående inflasjonsbekymringer, og fremhever kompleksiteten i det globale økonomiske landskapet.

Regionale økonomiske prognoser

USA og Europa : IMF har nedjustert litt vekstprognosen for USA til 2,6 % i 2024, ned fra 2,7 %, med henvisning til en tregere start på året enn forventet.

I Europa forventes eurosonen å vokse med en raskere hastighet på 0,9 %, mens Tysklands vekst holder seg jevn på 0,2 %. Storbritannias vekstprognose er revidert opp til 0,7 %, opp fra 0,5 %, noe som indikerer en beskjeden forbedring.

Asia : Asia har blandede økonomiske utsikter. Kinas BNP-vekstprognose er økt til 5 % fra 4,6 %, mens Indias vekstprognose er hevet til 7 % fra 6,8 %.

I motsetning til dette forventes Japans BNP-vekst å synke til 0,7 % fra 0,9 %, noe som indikerer en mer moderat ekspansjonstakt.

Inflasjonsbekymringer og pengepolitiske implikasjoner

IMF advarer om at tjenesteinflasjon hindrer innsatsen for å oppnå desinflasjon, og utgjør utfordringer for normalisering av pengepolitikken.

Dette scenariet kompliserer det økonomiske miljøet og vekker bekymring for lengre perioder med høye renter, spesielt midt i eskalerende handelsspenninger og økt global politisk usikkerhet.

IMF opprettholder sin april-prognose for Latin-Amerika og Karibia, som har vist bemerkelsesverdig motstandskraft i møte med nylige globale kriser.

Til tross for at veksten avtok fra 2,3 % i 2023 til 2,0 % i 2024, presterer de fleste økonomier nær potensialet sitt. Denne nedgangen tilskrives et forverret ytre miljø og den pågående effekten av restriktive politikker rettet mot å redusere inflasjonen.

Inflasjonen i regionen faller på grunn av passende tiltak tatt av regionale sentralbanker og globale desinflasjonstrender. Etter hvert som inflasjonspresset avtar, kan lempelsene i pengepolitikken fortsette, og balansere målet om å permanent redusere inflasjonen med behovet for å unngå overdreven økonomisk sammentrekning.

Finanspolitikken bør fokusere på å akselerere konsolideringstiltak for å gjenopprette politikkens rom ved å generere inntekter og samtidig beskytte viktige sosiale utgifter som fremmer sosial samhørighet.

Gitt at fattigdom og ulikhet forblir høy i regionen, er det avgjørende å øke potensiell vekst, som for tiden er i gjennomsnitt rundt 2,5 % og ligger bak sammenlignbare økonomier.

Strukturelle reformer for å øke veksten bør prioritere å styrke rettsstaten, forbedre forretningsmiljøet, øke arbeidsstyrkens deltakelse – spesielt blant kvinner – og ta opp uformelle forhold. Bekjempelse av kriminalitet og vold kan også gi betydelige sosiale og økonomiske fordeler.

Mens IMFs prognoser indikerer motstandskraft i den globale økonomien, understreker utbredt bekymring for inflasjon og pengepolitikk behovet for årvåkenhet og proaktive tiltak for å møte potensielle utfordringer og usikkerheter i det økonomiske landskapet. Når regioner navigerer i disse kompleksitetene, er fokus fortsatt på å opprettholde vekst, håndtere inflasjon og implementere strukturelle reformer for å sikre langsiktig stabilitet og velstand.