Forklart: hvorfor globale obligasjoner selges igjen – og hvorfor Japan bør bekymre seg

Japans referanse 10-årige statsobligasjonsrente steg til 3 % tirsdag for første gang siden 1996, da et bredt salg i globale gjeldsmarkeder reflekterte økende bekymring for inflasjon, statlig låneopptak og utsiktene til høyere renter.

Salg i obligasjonsmarkedet kommer samtidig som stigende oljepriser og fornyede militære angrep i den seks måneder lange konflikten mellom USA/Israel og Iran øker inflasjonsrisikoen i store økonomier.

Brent-futures steg over $91 per fat, noe som øker bekymringen for at høyere energikostnader kan holde inflasjonen oppe og tvinge sentralbankene til å holde rentene høye eller heve dem.

Rentene steg i store obligasjonsmarkeder tirsdag, fra Tokyo og Sydney til London og New York, ettersom investorene krevde høyere kompensasjon for å holde langsiktige statspapirer.

Globale obligasjonsrenter stiger

Japans 10-årige statsobligasjonsrente nådde kortvarig 3 %, det høyeste nivået på omtrent tre tiår, før den trakk seg litt tilbake til rundt 2,99 %.

Nedgangen var ikke begrenset til Japan.

Den amerikanske 10-årige Treasury-renten, et viktig referansepunkt for boliglån, billån og andre forbrukslån, steg med mer enn 2 basispunkter til 4,7840 %.

30-års Treasury-renten økte også med mer enn 2 basispunkter til 5,2740 %, mens 2-årsrenten, som er særlig følsom for forventninger om Federal Reserve-politikk, steg med mer enn 1 basispunkt til 4,3604 %.

I Storbritannia økte 10-årig gilt-rente svakt til 5,14 %.

Tysklands 10-årige statsobligasjonsrente, referansen for eurosonen, steg til 3,34 %, det høyeste nivået siden 2011.

Australske 10-årsrenter registrerte sin kraftigste økning på fem måneder.

Konflikten i Midtøsten gjenoppliver inflasjonsfrykt

Det siste presset i obligasjonsmarkedet følger fornyet militæraktivitet mellom USA og Iran.

De to sidene utvekslet ild for første gang på en måned mandag, med missiler og droner som målrettet iranske rakettkastere på en øy i Hormuz-stredet. Iran rettet deretter angrep mot amerikanske militærbaser i Jordan og De forente arabiske emirater.

USAs president Donald Trump truet med ytterligere militæraksjoner og sa til Fox News: “We’re going to hit them hard.”

Konflikten tilfører et nytt lag av usikkerhet til et allerede skjør inflasjonsutsyn.

Hormuz-stredet er en avgjørende rute for globale energiforsendelser, noe som betyr at langvarige forstyrrelser kan presse oljeprisene betydelig opp og øke transport- og produksjonskostnader over hele verden.

Tai Hui, APAC-sjefstrateg for markedene i JP Morgan Asset Management i Hong Kong, sa at kombinasjonen av sesongbasert energietterspørsel og geopolitiske risikoer kan holde inflasjonen oppe.

Finanspolitiske bekymringer øker presset på obligasjoner

Geopolitiske risikoer er bare en del av bildet.

Globale obligasjonsmarkeder håndterer også en økning i utstedelse av statlig og selskapsgjeld.

USAs statsgjeld has surpassed $40 trillion, mens store teknologiselskaper og hyperscalers henter inn betydelige beløp for å finansiere bygging av datasentre og annen infrastruktur som støtter kunstig intelligens-boomen.

Det betyr at statlige låntakere og store selskaper konkurrerer om den samme investorkapitalen.

Japan står overfor egne finanspolitiske utfordringer.

Regjeringsdepartementene forventes å be om et rekordbeløp i det innledende budsjettet for neste budsjettår, samtidig som statsminister Sanae Takaichi fører en aggressiv investeringsagenda.

Høyere obligasjonsrenter øker lånekostnadene for regjeringer, noe som gjør bærekraften i offentlig økonomi til en mer presserende bekymring.

Fred Neumann, sjeføkonom for Asia i HSBC i Hong Kong, sa at Japans stigende renter reflekterer både innenlandske finanspolitiske bekymringer og den bredere globale økningen i langsiktige finansieringskostnader.

For Japan er problemet spesielt akutt fordi landet bærer en av verdens største statsgjeldsbyrder.

Hva de stigende obligasjonsrentene betyr for Japans obligasjonsmarked

Den psykologisk viktige terskelen representerer en vesentlig endring for et marked som i årevis har fungert under nær nullrente og omfattende inngripen fra Bank of Japan.

Stigningen gjenspeiler flere krefter samtidig, inkludert forventninger om høyere inflasjon, økt statlig låneopptak og spekulasjoner om at Bank of Japan fortsatt har mer å gjøre for å normalisere pengepolitikken.

Masahiko Loo, senior strateg for rentebærende verdipapirer i State Street Investment Management i Tokyo, beskrev milepælen som et tegn på normalisering heller enn en umiddelbar krise.

Bevegelsen er likevel betydningsfull for globale markeder fordi japanske investorer historisk har vært store kjøpere av utenlandske obligasjoner.

Japans endrede rolle i globale obligasjonsmarkeder

Stigningen i japanske renter kan få konsekvenser langt utover Tokyo.

I årevis har svært lave japanske renter oppmuntret investorer til å søke høyere avkastning i utlandet.

Japanske institusjoner ble store aktører i utenlandske obligasjonsmarkeder og bidro til å støtte etterspørselen etter US Treasuries, australsk statsgjeld og europeiske obligasjoner.

Denne dynamikken kan gradvis endre seg ettersom innenlandske japanske renter blir mer attraktive.

Loo sa at problemet ikke nødvendigvis var en plutselig bølge av kapital tilbake til Japan, men en gradvis reduksjon i Japans rolle som marginal kjøper av utenlandske obligasjoner.

Det skiftet kan holde et oppadgående press på langsiktige renter globalt selv om sentralbankene etter hvert begynner å kutte kortsiktige renter.

Markedene venter på flere økonomiske signaler

Investorene følger også G20-finansministrenes møte i Asheville, North Carolina, som etter planen avsluttes tirsdag.

En rekke amerikanske økonomiske indikatorer vil også forme forventningene til Federal Reserve-politikken, inkludert ISM manufacturing PMI og JOLTS-jobbåpningsdata.

Den nøye overvåkede non-farm payrolls-rapporten publiseres fredag.

Dataene kan avgjøre om den nylige økningen i Treasury-rentene gjenspeiler et midlertidig inflasjonssjokk eller en mer vedvarende omprising av renteutsiktene.