Har Europas aksjemarked endelig kvittet seg med merkelappen verdifelle?

Europas aksjemarked fremstår i økende grad mindre som den lavvekst-verdifellen investorene lenge har forbundet med regionen, ifølge UBS-strateger, som ser en kombinasjon av kunstig intelligens, infrastrukturinvesteringer og finanspolitisk ekspansjon som skaper en ny investeringsmulighet.

UBS-strateger ledet av Gerry Fowler mener investorene kan undervurdere hvor mye det europeiske markedet har endret seg, rapporterte MarketWatch.

«Glem den utslitte karikaturen av Europa som en lavvekst-verdifelle,» sa strategene.

I dag er europeiske aksjer et marked av høyere kvalitet og bedre kapitalisering enn før finanskrisen i 2008, med delvis eksponering mot AI- og datasenterinvesteringssyklusen, økte offentlige utgifter og en sterk global orientering, hevder de.

STOXX Europe 600 har steget mer enn 7 % i år, sammenlignet med over 11 % for S&P 500.

Investorer strømmet inn i europeiske aksjer i det raskeste tempoet på fem år i første halvdel av 2026, ettersom selskaper tålt det globale energishokket og leverte sterk inntjeningsvekst, ifølge Goldman Sachs Research.

Europeiske aksjer får eksponering mot AI-boomen

Europeiske aksjer har kanskje ikke samme konsentrasjon av rene AI-selskaper som det amerikanske markedet, men UBS ser økende eksponering gjennom leverandører av halvlederutstyr, elektrifisering, automatisering og datasenterinfrastruktur.

Selskaper som ASML, Schneider Electric, Siemens og Siemens Energy kan dra nytte av de enorme investeringene som kreves for å bygge ut AI-infrastruktur og strømnett.

Industrielle selskaper, inkludert Siemens, Schneider Electric og Rolls-Royce, gir også eksponering mot områder som elektrifisering, automatisering, kraftnett, luftfart og forsvar.

UBS mener dette gir europeiske investorer en måte å delta i AI- og datasenterinvesteringssyklusen på uten å betale de samme verdsettelsene som enkelte amerikanske teknologiselskaper.

Europeiske banker er en annen del av det positive argumentet.

Sektoren har mer enn doblet seg i verdi de siste to årene, sammenlignet med en oppgang på litt over 30 % for amerikanske banker.

UBS-teamet mener europeiske långivere går inn i en tidlig, strukturell økning i belåning drevet av kapitalutgifter (capex).

Europas globale selskaper kan vokse raskere enn økonomien

En stor fordel for europeiske aksjer er at mange av regionens største selskaper ikke er avhengige av innenlandsk økonomisk vekst.

Omtrent 50 % av inntektene til europeiske selskaper kommer fra utenfor regionen, stigende til rundt 65 % blant de 20 største aksjene, ifølge UBS.

Den globale eksponeringen gjør at selskapene kan vokse selv når Europas BNP-vekst forblir dempet.

Strategene hevder også at enkelte europeiske selskaper har betydelig prisingsmakt fordi de opererer i industrier med leveransebegrensninger.

«I økende grad er Europas mest dominerende selskaper prisfastsettere,» sa UBS, og pekte på selskaper som ASML, Schneider Electric, Airbus, Safran, Siemens Energy og Prysmian.

Offentlige utgifter begynner også å vises i innkjøpssjefsindekser (PMI), noe som tilfører en ytterligere potensiell kilde til økonomisk støtte.

Investorer forblir undervektet i Europa

Kanskje den største grunnen til at UBS ser ytterligere oppside, er at internasjonale investorer ennå ikke fullt ut har returnert til europeiske aksjer.

Strategene sa at deres crowding-data viser «ingen vesentlig oppbygging av posisjonering i Europa» siden investorinteressen avtok i mars.

Europeisk posisjonering har i stedet beveget seg nær nøytral, mens amerikansk posisjonering forblir nær rekordhøyder.

Det skaper et potensielt gunstig oppsett dersom inntjeningsmomentet bedres og globale investorer begynner å omfordele kapital mot regionen.

Passive investeringsstrømmer viser allerede tidlige tegn til dette skiftet.

Innstrømninger til ikke-amerikanske aksjer har kommet tilbake, med Europa som mottar omtrent 55 % av disse allokeringene.

UBS sa at ETF-kjøp relativt til markedsverdi, som hadde falt betydelig bak USA, nå tar seg opp.

«Det er svært liten crowding-risiko innebygd i den nåværende sektorledelsen,» sa strategene.

Goldman Sachs oppjusterte nylig sin prognose for top-down EPS-vekst for hele året i STOXX Europe 600-indeksen, som inkluderer britiske aksjer, til 15 % fra 10 %.

Høyere renter forblir en viktig risiko

Den positive utsikten er ikke uten risiko, særlig knyttet til renter.

UBS fant en sterk sammenheng mellom europeiske aksjeverdsettelser og en kombinasjon av USAs 10-årige Treasury-avkastning og europeiske high-yield-kredittspreader.

Høyere avkastning øker diskonteringsrenten som anvendes på fremtidige selskapsinntekter, noe som potensielt kan legge press på pris-til-inntjening-multipler investorene er villige til å betale.

«Sammenhengen er spesielt tett for europeiske aksjer,» sa UBS, og la til at den siste økningen i avkastning taler for en lavere verdsettelsesmultipel hvis andre faktorer forblir uendret.

Strategene mener imidlertid at den potensielle virkningen av høyere renter kan bli motvirket av sterkere økonomisk og inntjeningsvekst.

«Men alt annet er ikke likt,» sa de. «En genuin vekstakselerasjon berettiger en komprimering av egenkapitalrisikopremien.»

«Den rådende fortellingen om at Europa sliter med å generere inntjeningsvekst er i økende grad i strid med dataene,» sa Sharon Bell fra Goldman Sachs Research.

«Inntjening per aksje (EPS)-veksten for første halvår følger det sterkeste tempoet på tre år, og kommer bemerkelsesverdig nok til tross for et fornyet sjokk i energiforsyningen,» sa hun.