Stargate Project: banebrytende AI-infrastruktur eller tom hype?

Bare på sin andre dag i embetet annonserte Donald Trump et initiativ på 500 milliarder dollar for å forvandle USA til den globale lederen innen kunstig intelligens.

«Stargate-prosjektet» støttes av noen av de mest fremtredende lederne i bransjen, som OpenAI, Oracle, Softbank og MGX (et Abu Dhabi-basert suverent formuesfond).

Planen begynner med en umiddelbar investering på 100 milliarder dollar og lover å skape 100 000 nye arbeidsplasser etter hvert som den skaleres i løpet av de neste fire årene.

Den første store konstruksjonen, et datasenter på én million kvadratmeter i Texas, er allerede i gang.

Prosjektets mål er veldig ambisiøst og imponerende, og selv om investorer ikke nølte med å vise sin begeistring, avstår noen eksperter fra å sette opp håp.

En koalisjon av industrigiganter

Stargate-prosjektet henter sin styrke, og sin hype, fra et partnerskap av store aktører innen teknologi- og investeringssektoren.

OpenAI, med sin mest kjente Large Language Model (LLM), vil lede den operative siden, mens SoftBank vil stå for finansieringen.

Oracle, en av de største datasenteroperatørene i USA, vil legge til viktig infrastrukturekspertise, mens MGX bringer ytterligere finansiell ildkraft fra Midtøsten.

Tekniske tungvektere NVIDIA, Microsoft og Arm er også integrert i initiativet, og gir den banebrytende maskinvaren og programvaren som trengs for å drive prosjektet.

Samarbeidet fremhever en felles visjon om å dominere det raskt utviklende AI-landskapet og møte de økende behovene til AI-drevne industrier.

De reelle tallene bak prosjektet

Omfanget av Stargate-prosjektet viser USAs vilje til å lede til det globale AI-kappløpet.

Forskning fra McKinsey tyder på at global datasenterkapasitet må tredobles innen 2030, drevet av årlige vekstrater på 19 % til 27 %.

De anslår også at generativ kunstig intelligens kan gi så mye som 25,6 billioner dollar årlig til den globale økonomien.

Goldman Sachs gjenspeiler denne optimismen, og anslår en potensiell økning på 7 % til globalt BNP fra generativ kunstig intelligens.

For USA er Stargate-prosjektet et strategisk grep for å opprettholde sin teknologiske fordel i forhold til konkurrenter som Kina, som selvfølgelig understreket av Donald Trump.

Imidlertid deler ikke alle eksperter den samme entusiasmen.

En fersk artikkel av MIT-professor Daron Acemoglu sår tvil om den store økonomiske effekten som hevdes av institusjoner som McKinsey og Goldman Sachs.

Acemoglus forskning tyder på at kunstig intelligens kan øke USAs BNP med bare 1 % i løpet av det neste tiåret

Denne skepsisen understreker en dypere usikkerhet om AIs langsiktige innvirkning.

Selv om Stargate-prosjektet kan etablere USA som ledende innen AI-infrastruktur, risikerer det også å overforplikte ressurser til en fremtid som kanskje ikke materialiserer seg som forventet.

De økonomiske konsekvensene er også betydelige. Oracles aksjer steg 7% etter kunngjøringen, noe som indikerer investortillit til prosjektets potensial.

Med NVIDIA som dominerer AI-maskinvaremarkedet og Microsoft utdyper partnerskapet med OpenAI, kan prosjektet generere langsiktig verdi for aksjonærene i disse og relaterte selskaper.

Vinnere og risikoer i AI-gullrushet

Utover skepsisen reagerte Wall Street med entusiasme. Oracles aksje steg med 7 % etter kunngjøringen, noe som viser at investorer tror på prosjektets potensial.

I tillegg, med NVIDIA som dominerer AI-maskinvaremarkedet og Microsoft utdyper partnerskapet med OpenAI, kan prosjektet generere langsiktig verdi for aksjonærene i disse og relaterte selskaper.

Energileverandører og halvlederprodusenter kan også dra nytte av den økte etterspørselen etter AI-spesifikke ressurser som GPUer og elektrisitet.

Prosjektets omfang gir imidlertid bekymring for overkonsentrasjon av makt blant noen få dominerende firmaer. Mindre konkurrenter kan slite med å henge med, og potensielt kvele innovasjon på tvers av bransjen.

Videre kan MGXs engasjement som utenlandsk investor trekke oppmerksomhet, spesielt gitt den kritiske rollen til AI i nasjonal sikkerhet.

Videre vil den raske byggingen av massive datasentre sannsynligvis belaste lokale ressurser.

Datasentre er notorisk ressurskrevende, og å skalere dem for å møte AI-etterspørselen kan forsterke miljøutfordringene.

Mens tilhengere av Stargate-prosjektet fremhever potensialet til å reindustrialisere USA, hevder kritikere at det også må prioritere bærekraftig utvikling.

Uten en klar strategi for å møte disse bekymringene, kan initiativet møte betydelig tilbakeslag fra miljøforkjempere og lokalsamfunn.

Fremveksten av AI-agenter

En av de mest transformerende aspektene ved AI-revolusjonen er fremveksten av AI-agenter – avanserte modeller som er i stand til å fullføre oppgaver i den virkelige verden.

OpenAIs produktsjef, Kevin Weil, bemerket nylig at menneskeheten er “på grensen” til dette skiftet.

Disse agentene forventes å debutere i 2025 og vil kunne håndtere oppgaver som spenner fra å fylle ut skjemaer til å gjøre reservasjoner, utnytte deres avanserte resonnement og multimodale evner.

Deres evne til å utføre slike oppgaver vil redefinere produktivitet, strømlinjeforme bransjer og introdusere dyptgripende endringer på arbeidsplasser og dagligliv.

Potensialet til AI-agenter til å omforme produktivitet og dagligliv er virkelig enormt, men denne visjonen er dempet av praktiske begrensninger.

Professor Daron Acemoglus studie antyder at mens omtrent 20 % av oppgavene i det amerikanske arbeidsmarkedet er teknisk utskiftbare eller utvides med kunstig intelligens, kan bare 5 % av disse oppgavene automatiseres lønnsomt i løpet av det neste tiåret.

For de resterende 75 % av oppgavene oppveier kostnadene ved å implementere AI fordelene.

Dette funnet utfordrer oppfatningen om at AI-agenter sømløst vil forvandle arbeidsplasser eller fortrenge store deler av arbeidsstyrken på kort sikt.

De geopolitiske innsatsene

Stargate-prosjektet er mer enn et teknologisk eller økonomisk foretak; det er også et geopolitisk maktspill av den amerikanske presidenten.

Ved å raskt spore AI-infrastruktur, har USA som mål å opprettholde dominansen over Kina, en nasjon som investerer tungt i AI for å styrke sin globale innflytelse.

OpenAI-sjef Sam Altman har understreket viktigheten av å skalere amerikansk datasenterkapasitet for å ligge i forkant i dette løpet, og kaller Stargate-prosjektet “det viktigste prosjektet i denne epoken.”

Trumps strategi for å utnytte nøderklæringer og utøvende ordrer for å akselerere utviklingen gjenspeiler hvor presserende denne konkurransen er.

Imidlertid introduserer det også risikoer, som å eskalere spenninger med Kina og skape et fragmentert globalt AI-økosystem.

Den internasjonale responsen på et så dristig initiativ kan forme fremtiden for AI-utvikling og -regulering.

Forsiktig optimisme fremover

Stargate-prosjektet er unektelig dristig, men historien har vist at slike storstilte initiativer ikke kan oppfylle forventningene.

Mens prosjektet lover å skape 100 000 arbeidsplasser og styrke USA som ledende innen kunstig intelligens, har lignende kunngjøringer tidligere slitt med å levere.

For eksempel hadde Trumps svært omtalte Foxconn-avtale i 2017 som mål å skape 13 000 arbeidsplasser, men kom til slutt langt til kort, noe som resulterte i færre enn 1500 arbeidsplasser og nedskalerte investeringer.

Slike presedenser bør dempe optimismen rundt Stargate, ettersom prosjektets suksess er langt fra garantert.

Ikke desto mindre har spenningen rundt Stargate potensial til å gi betydelig investoravkastning, selv om prosjektet ikke når sine høyeste ambisjoner.

Hvis USA klarer å sementere seg selv som leder av AI-kappløpet, kan det bety utallige muligheter for selskaper til å absorbere denne verdien.

På slutten av dagen vil en investering på 500 milliarder dollar til slutt komme i produktive hender.