Trumps gjensidige tollsatser kan være rettet mot EU, Japan og India – her er det vi vet

President Donald Trump beordret torsdag sine rådgivere å bestemme nye tollnivåer for alle amerikanske handelspartnere, et omfattende grep som truer med å snu det globale handelssystemet og sette i gang intense forhandlinger over hele verden.

Memorandumet, som ble undertegnet torsdag, instruerer tjenestemenn til å redegjøre for ulike handelshindringer pålagt av utenlandske land, inkludert tollsatser, skatter, subsidier og valutapolitikk.

Flyttingen understreker presidentens langvarige klage over at USA blir utnyttet i global handel.

Trump sa fra det ovale kontoret at målet var å bringe produksjonsjobber tilbake til USA

“Hvis du bygger produktet ditt i USA, er det ingen toll,” sa han.

Den nominerte handelssekretæren Howard Lutnick og den nominerte handelsrepresentanten Jamieson Greer, sammen med andre rådgivere, har fått i oppgave å raskt utforme den nye tariffstrukturen.

En tjenestemann i Det hvite hus, som uttalte seg på betingelse av anonymitet, sa at administrasjonen forventer at planen vil bli ferdig snart, rapporterte The New York Times.

Et avbrekk fra flere tiår med handelspolitikk

I flere tiår har USA bestemt sine tollsatser gjennom forhandlinger med internasjonale handelsorganer som Verdens handelsorganisasjon (WTO).

Den nye tilnærmingen – som sannsynligvis vil resultere i høyere tollsatser – vil representere et ensidig skifte bort fra dette rammeverket, og gi Washington enerett ved å fastsette avgifter.

Trumps siste handling følger hans nylige innføring av 25 % toll på stål- og aluminiumimport, en del av et bredere press for å motvirke det han ser på som urettferdig utenrikshandelspraksis.

Mandag beskrev han disse takstene som «den første av mange».

De nye tollsatsene kan få brede økonomiske konsekvenser, som potensielt kan føre til gjengjeldelsestiltak fra sentrale amerikanske handelspartnere.

Administrasjonen har imidlertid signalisert at andre land vil ha mulighet til å forhandle tollnivåer.

EU, Japan og India er sannsynlige mål

Mens nesten alle land vil bli berørt, har Trumps handelsteam pekt ut EU, Japan og India som sannsynlige mål.

Det hvite hus har gjentatte ganger kritisert Europas merverdiavgift (moms), og hevdet at den legger en urettferdig byrde på amerikanske eksportører.

Peter Navarro, presidentens senior handelsrådgiver, kalte det europeiske momssystemet et “plakatbarn” for urettferdig handel, med henvisning til Tysklands sterke bileksport til USA mens han importerte langt færre amerikanske biler.

“President Trump er ikke lenger villig til å tolerere det,” sa Navarro.

“Trumps rettferdige og gjensidige plan vil sette en rask slutt på slik utnyttelse av amerikanske arbeidere.”

USA er fortsatt en av få utviklede nasjoner uten merverdiavgift, som europeiske nasjoner bruker med en gjennomsnittlig sats på 22 %.

Trumps plan tar sikte på å motvirke disse kostnadene gjennom nye tariffer.

En potensiell handelskrig på flere fronter

Trumps forslag markerer en sterk avvik fra tidligere amerikansk handelspolitikk, som generelt har forsøkt å senke internasjonale handelsbarrierer.

Ved å matche tariffer til de som er pålagt av utenlandske nasjoner, risikerer USA å eskalere tvister med både allierte og økonomiske rivaler.

Administrasjonen har også innført en bredere “universell” toll for å redusere USAs handelsunderskudd, selv om ingen endelig beslutning er tatt.

Under den nye planen kan tariffer rettferdiggjøres ved å bruke flere juridiske myndigheter, inkludert seksjon 232 for nasjonale sikkerhetshensyn og seksjon 301 for urettferdig handelspraksis.

De siste ukene har Trumps aggressive tollpolitikk allerede raslet globale markeder.

USA innførte nylig en toll på 10 prosent på all kinesisk import og var nær ved å implementere omfattende avgifter på Canada og Mexico før de godtok en midlertidig 30-dagers forsinkelse.

Mens Trump har utformet de nye tollsatsene som et verktøy for å rebalansere handel, tjener de også som løftestang for å presse land til å gi amerikanske selskaper bedre tilgang til utenlandske markeder.

Hvorvidt denne strategien fører til gunstigere handelsbetingelser eller provoserer frem en langvarig global handelskrig er fortsatt usikkert.