ECB leverer sjette rentekutt på ni måneder midt i Trumps tollusikkerhet

Den europeiske sentralbanken senket torsdag rentene med 25 basispunkter, noe som brakte innskuddsfasiliteten til 2,5 %.

Det allment forventede trekket markerer sentralbankens sjette rentekutt på ni måneder, ettersom politikere søker å støtte en økonomi som sliter med svak vekst og den truende trusselen fra amerikanske tollsatser på EU-import.

I sin uttalelse bemerket ECB at pengepolitikken nå er “meningsmessig mindre restriktiv,” med rentekutt som gjør lån billigere for bedrifter og husholdninger, noe som fører til en økning i låneveksten.

Etter ECBs beslutning steg euroen 0,2 % mot dollaren til 1,081 dollar.

Inflasjonen har falt fra en topp på 10,6 % i oktober 2022 til 2,4 % i februar, mens innskuddsrenten har nådd sitt laveste nivå siden februar 2023.

ECB senket også sin økonomiske vekstprognose for 2025 for fjerde gang på rad torsdag, og anslår en ekspansjon på bare 0,9 %, litt over fjorårets 0,7 %-tempo.

Inflasjonstrender og økonomisk vekst

Til tross for ECBs politiske endring, er inflasjonen fortsatt en bekymring. Overordnet inflasjon i eurosonen er fortsatt under 3 %, men har vist noe volatilitet de siste månedene.

Februars inflasjonsrate falt til 2,4 %, noe høyere enn forventningene, men ned fra januars avlesning.

Kjerneinflasjonen, som ekskluderer flyktige varer som mat og energi, falt også, noe som tyder på en viss lettelse fra vedvarende prispress.

Veksten i euroområdet er fortsatt svak, og BNP steg med bare 0,1 % i fjerde kvartal, ifølge Eurostat.

Den beskjedne ekspansjonen fremhever den skjøre tilstanden til regionens økonomi, og forsterker ECBs beslutning om å lette pengepolitikken.

Usikkerhet rundt Trump-tollsatser og forsvarsutgifter

ECBs rentebeslutning kommer midt i økt geopolitisk og handelsmessig usikkerhet.

USAs president Donald Trump har gjentatte ganger truet med toll på europeiske varer, selv om ingen spesifikke tiltak har blitt annonsert.

Potensialet for nye plikter er fortsatt en nøkkelrisiko for eurosonen, med europeiske ledere som veier forhandlingsmuligheter.

Samtidig øker europeiske regjeringer forsvarsutgifter som svar på skiftende geopolitisk dynamikk, spesielt ettersom forholdet mellom USA og Ukraina forverres.

Økte militære utgifter kan påvirke inflasjon og økonomisk vekst, og legge til enda et lag av kompleksitet til ECBs politiske utsikter.

Med økonomisk motvind fortsatt i spill, signaliserer sentralbankens lettelsestiltak et forsøk på å balansere inflasjonskontroll med behovet for å stimulere vekst i et usikkert globalt miljø.

Markedene priser nå inn nesten to ekstra rentekutt i år etter ECBs beslutning torsdag.

Dette er litt færre enn før tirsdagens tyske budsjettkunngjøring, men holder seg innenfor forventningene de siste ukene.