Reisene i Sør-Europa faller med 15 % ettersom britiske turister velger kjøligere utflukter

Et økende antall britiske reisende vender seg bort fra Middelhavet i høysommermånedene, og velger i stedet for kjøligere destinasjoner i Nord-Europa.

Skiftet, kalt “coolcations”, er drevet av klimabekymringer, overbefolkning og økende reisekostnader.

I følge eventyrreiseoperatøren Intrepid Travel økte bestillinger fra Storbritannia til destinasjoner som Island, Estland og Skandinavia med 50 % for juli og august 2024.

Samtidig faller reiser til populære sør-europeiske land som Hellas, Spania og Italia i ugunst i høysesongen.

Denne reverseringen følger Europas rekordstore sommervarmebølge i 2023 og bekymringer over den økende virkningen av skogbranner og ekstreme temperaturer på tradisjonelle ferieplaner.

Nord-Europa vinner på sommerbytte

Data fra Intrepid Travel viser at trenden ikke er midlertidig.

Sommerbestillinger i Storbritannia til Sør-Europa falt 15 % for juli og august, mens etterspørselen etter skuldersesongene – april til juni og september til oktober – økte.

Bestillinger til Italia økte med 16 % i disse lavkonjunkturene, mens Hellas så en økning på 37 %.

Derimot har land med mildere sommerklima vunnet terreng.

Norge, Sverige, Finland, Island og Estland er nå toppvalg for reisende som søker lettelse fra varmen og mindre turisttunge opplevelser.

Dette markerer et stort skifte fra det post-pandemiske rushet i 2022 og 2023 da Middelhavet dominerte bestillinger.

Boomers og Gen Z driver etterspørselen

Skiftet ser ut til å være ledet av to distinkte grupper. I følge administrerende direktør for Intrepid Travel, James Thornton, er babyboomere – reisende i 50- og 60-årene – en stor kraft bak trenden, ofte med mer disponibel inntekt og fleksibilitet.

Samtidig prioriterer førstegangsreisende i alderen 18 til 35 opplevelser fremfor materielle eiendeler og oppsøker nye, mindre overfylte steder.

For begge gruppene er Sør-Europa fortsatt attraktivt, men ikke på høysommeren.

Imidlertid er disse destinasjonene nå mer populære om våren og høsten, mens sommertoppen i økende grad er forbeholdt kjøligere, mer tempererte rømninger.

Hetebølger omformer reiseatferd

Fjoråret var Europas varmeste sommer noensinne. Uvanlig varme forhold i mars antyder at mer ekstremvær kan komme tilbake, noe som fører til langsiktige endringer i turismen.

Reiseanalytikere sier bekymring over skogbranner, heteslag og overbefolkning presser forbrukere til å ta mer bevisste valg.

Administrerende direktør i Globetrender, Jenny Southan, bemerket at turister “ikke skyr” middelhavslandene helt.

I stedet endrer de timingen. Destinasjoner som Norge og Finland, som tradisjonelt ikke anses som sommerhotspots, er i ferd med å bli de nye alternativene.

Estlands turistråd sa at landet ønsker skiftet velkommen, siden det vanligvis tiltrekker seg turgåere og natursøkere i stedet for strandferiegjester.

Sveriges turistmyndigheter la til at selv om det fortsatt er tidlig å måle den fulle effekten, er det klare tegn på økende interesse.

Et løft for nordiske økonomier

Ettersom Sør-Europa ser en sommernedgang, kan land i Nord-Europa dra økonomisk nytte av trenden.

Globetrender sa at en mer balansert reisekalender – i stedet for et fire måneder langt sommerrush – kan redusere infrastrukturpresset og føre til bærekraftig turismevekst.

Dette skiftet kan også åpne nye markeder for regioner som tidligere var underrepresentert i den globale reiseøkonomien.

For Estland og Sverige, som har fokusert på natur- og kulturturisme, er coolcation-trenden i tråd med langvarige nasjonale strategier.

Når vi ser fremover, antyder analytikere at omdefineringen av sommerferien kan bli permanent. Etter hvert som klimamønstrene blir mer ekstreme, kan appellen til varmeintensive destinasjoner avta til fordel for kjøligere, mer komfortable miljøer.