Eurosonens inflasjon slår forventningene, hva vil ECB gjøre?

Jeg skrev på onsdag om hvordan optimismen hadde økt i kjølvannet av svakere inflasjonstall fra Frankrike enn forventet. Markedene beveget seg oppover da investorer vendte blikket mot i dag, da de viktige inflasjonstallene i eurosonen skulle kunngjøres, i håp om at den positive franske lesningen kunne signalisere at i dag også ville bringe gode nyheter.

Eurosonens inflasjon bedre enn ventet

De har fått viljen sin. Eurosonens inflasjon har kommet inn på 9,2 %, lavere enn forventningene på 9,5 %. Forrige måneds avlesning var 10,1 %, noe som betyr et sunt fall på 90 bps.

Kjerneinflasjonen er fortsatt høy

Men hold ut med å sprette champagnen, for det er ikke bare gode nyheter.

Kjerneinflasjonen, som fjerner de mer flyktige mat- og energivarene, steg til et nytt høydepunkt på 5,2 %. Dette innebærer at fallende gasspriser trekker ned overskriftstallet (9,2 %), men de underliggende årsakene til levekostnadskrisen forblir tilstede, som sett i det stigende kjernetallet.

Tradisjonelt er det dette kjernetallet politikerne legger merke til. Pengepolitikken er rettet mot denne beregningen ettersom mat og energi er for volatile og beveger seg basert på for mange variabler til å være innenfor kontrollområdet til sentralbankene, noe som har vært åpenbart det siste året med invasjonen av Ukraina som fikk energiprisene til å gå ned.

Å se på diagrammet nedenfor maler et helt annet bilde, og viser fortsatt oppadgående trend.

Hva vil ECB gjøre?

Med kjerneinflasjonen fortsatt oppover og godt over målet på 2 % skissert av ECB, er det nødvendig med et ytterligere program for rentestramming. Kursene er for øyeblikket på 2 % – godt under det som sees på den andre siden av Atlanterhavet med Federal Reserve som har økt over 4 % – og analytikere hadde før denne uken ventet en ytterligere oppgang opp mot 3,5 %.

Med fire økninger som ble implementert av ECB i fjor, ser eurosonen allerede en resesjon rett i ansiktet. Området har kommet under intenst press i kjølvannet av den russiske invasjonen av Ukraina, med både en energikrise og en levekostnadskrise som griper land over hele blokken.

Stoxx 600, en aksjemarkedsindeks som fanger opp 90 % av markedsverdien i 17 nasjoner, falt ned nærmere 13 % i fjor. Ser vi på utvalgte individuelle nasjoner, falt den tyske DAX over 12 %, fransk CAC 40 falt 9,5 % og den spanske IBEX 35 ga opp 5,7 %.

Nyheten kommer på baksiden av ECB-president Christine Lagardes offensive tone i desember:

“Vi svinger ikke, vi vakler ikke, vi viser besluttsomhet.”

Aksjemarkedene går varsomt

I umiddelbar etterkant av nyhetene var europeiske aksjer forsiktige. Stoxx 600 var flat, satte pris på fallet i overskriftsnummeret, men nektet å bevege seg oppover gitt den sta kjernefiguren.

Indeksen er opp 2,5 % så langt i år, med forventninger tilsynelatende priset inn i at inflasjonen ville være verre enn det som har skjedd. Indeksen hadde banket tre påfølgende dager med positive trekk tidligere denne uken.

Øynene vil nå rettes mot USA. Amerikanske ikke-gårdslønnslister ventes ut i dag, før neste uke gir det viktige KPI-tallet.

2022 ble oppsummert av aksjemarkedene som beveget seg fra baksiden av sentralbankens beslutninger om rentepolitikk, da politikere kjempet for å få inflasjonen under kontroll. 2023 har startet på samme måte. Det er en lang vei å gå ennå, og det ser ut til at dette vil være tilfelle for første halvår i hvert fall.