Kan Fed temme Trumps tollstorm med et rentekuttspill?

USA står ved et veiskille når president Donald Trumps omfattende tollplan, som ble avduket denne uken, sender sjokkbølger gjennom finansmarkedene og gjenoppliver frykt for lavkonjunktur.

Med aksjemarkedet som nøler av betydelige tap og globale ledere som antyder gjengjeldelse, står Federal Reserve overfor en kompleks utfordring.

Federal Reserve-leder Jerome Powells forsiktige holdning – å opprettholde referanserenten på 4,25 % til 4,5 % – gjenspeiler en sentralbank som kjemper med doble trusler: en potensiell økonomisk nedgang og vedvarende inflasjon forverret av Trumps handelspolitikk.

Ettersom Trump presser Fed til å kutte renten for å dempe økonomien under det hans administrasjon kaller en «detox-periode», er økonomer delt i visdommen i et slikt grep.

Tariffutløseren og markedsuroen

Trumps tollkunngjøring, merket “Liberation Day” i et Truth Social-innlegg 2. april 2025, introduserte en plan som ble beskrevet som mye større enn forventet.

Denne politiske endringen har utløst utbredt bekymring, med at aksjemarkedet har gått ned denne uken, en utvikling som tilskrives resesjonsfrykt av James Glassman, en tidligere økonom i JPMorgan Chase.

Trumps tariffer vil sannsynligvis få forbrukere til å redusere utgiftene på grunn av høyere skatter på varer, en faktor som Powell erkjente fredag ​​for å ha større effekter på inflasjon og vekst.

I tillegg er arbeidere i økende grad bekymret for permitteringer, påvirket av skuespillet med omfattende føderale nedskjæringer ledet av Elon Musks team ved Department of Government Efficiency.

Også bedrifter uttrykker usikkerhet og trekker seg tilbake fra investeringer, noe som forsterker økonomisk uro.

Den globale responsen er fortsatt uklar, men utsiktene til gjengjeldelsestiltak er store, noe som øker presset på den amerikanske økonomien.

Powells kommentarer på fredag ​​på en forretningsjournalistkonferanse i Arlington, Va., understreket tariffernes uventede omfang, og bemerket deres potensial til å forstyrre økonomisk stabilitet.

Denne situasjonen har flyttet Feds fokus, med Glassman som argumenterer for at resesjonsfrykt har gått forbi inflasjonen som sentralbankens primære bekymring, et perspektiv som har forsterket den nåværende markedsvolatiliteten.

Feds nåværende holdning: forsiktig tilbakeholdenhet

Feds referanserente, satt til 4,25 % til 4,5 %, anses som «beskjedent restriktiv» av Powell, en bevisst strategi for å møte inflasjonen, som han beskrev som hardnakket høy.

Denne raten overstiger den historiske normen på rundt 3 %, et nivå Powell har identifisert som typisk for økonomisk vekst.

Sentralbankens tilnærming gjenspeiler dens pågående innsats for å håndtere prispress, en utfordring som har vedvart siden inflasjonen sist nådde målet på 2 % i 2021, med nye anslag som antyder at den kanskje ikke kommer tilbake til dette målet før i 2027.

Powells kommentarer på fredag ​​antyder et bevisst tempo.

Vi har ikke møte med [en føderal åpen markedskomité] før 6. og 7. mai. Vi tenker på en måte fremover og jobber gjennom alt dette. Jeg vil si at det føles som om vi ikke trenger å ha det travelt.

Denne forsiktige tonen gjenspeiler de lange etterslep i pengepolitiske effekter, som økonomer anslår kan ta måneder å påvirke økonomien fullt ut.

Det neste møtet, planlagt til midten av juni, gir en ny mulighet for gjennomgang, men Powell understreket behovet for å sikre at eventuell tolldrevet inflasjon ikke blir vedvarende, noe som indikerer en vent-og-se-tilnærming.

Finansmarkedene signaliserer imidlertid en annen haster. Markedene har satt inn fire rentekutt fra og med juni, med oddsen for at et trekk i mai stiger etter hvert som aksjemarkedet falt denne uken. Dette markedssentimentet står i kontrast til Powells motvilje, og fremhever en spenning mellom investorforventninger og Feds målte strategi.

Tolldilemmaet: inflasjon vs. resesjon

Trumps tariffer utgjør et betydelig dilemma for Fed. Politikken forventes å øke inflasjonen umiddelbart, og mange antyder at den kan presse prisene over dagens nivå, en bekymring Powell tok opp fredag.

Denne potensielle økningen kompliserer Feds innsats for å opprettholde prisstabilitet, spesielt gitt at målet på 2 % fortsatt er utenfor rekkevidde.

Etter at forbrukere møter høyere priser, vil veksten avta, og inflasjonen kan deretter avta, noe som skaper en syklisk utfordring for pengepolitikken.

Dette scenariet tvinger Fed til å velge mellom å svare på høyere inflasjon eller å beskytte økonomien mot en mulig resesjon.

Krishna Guha fra Evercore ISI bemerket at Powells kommentarer understreker fraværet av betingelser for en “Fed-put” – forestillingen om at Fed vil gripe inn for å støtte et fallende aksjemarked.

Guha antydet at Powell har posisjonert Fed til å kutte renten hvis arbeidsledigheten øker vesentlig, men de nåværende økonomiske indikatorene forblir uklare på denne fronten.

Joe LaVorgna fra SMBC Nikko Securities America hevdet at i normale tider kan Fed vurdere forebyggende grep for å forhindre en økonomisk nedgang, men inflasjonens utholdenhet utelukker for tiden slik handling.

Det hvite hus, gjennom økonomisk rådgiver Kevin Hassett, rammer situasjonen annerledes. I et nylig intervju med Fox Business Network antydet Hassett at økonomien gjør det bra, med langsiktige renter som faller og inflasjonen har avtatt, og forutsier et skifte til “cruise control” i løpet av de neste møtene.

Denne optimismen står i kontrast til det toll-induserte presset, og lar Fed navigere i et komplekst samspill mellom vekst og prisproblemer.

Trumps press og historiske kontekst

Trumps oppfordring om umiddelbare rentekutt gjenspeiler hans tidligere kritikk av Powell, en dynamikk som lenge har uroet økonomer på grunn av hans ignorering av Feds uavhengighet.

Francesco Bianchi fra Johns Hopkins University, som har studert Trumps tweets fra sin første periode, tilbød et historisk perspektiv.

Han antydet at i ettertid kan Trumps 2018-press for å holde rentene lave vært riktig, ettersom Fed senere reverserte sine renteøkninger i 2019 etter å ha beveget seg mot 3%-normen.

Bianchi bemerket at Trumps motivasjon var å presse handelspartnere som eurosonen, men han advarte om at nåværende oppfordringer om lettelser kan sette Feds troverdighet i fare hvis inflasjonen spirerer, en risiko til og med skadelig for Trumps administrasjon.

Trumps nylige Truth Social-innlegg den 2. april 2025 forsterker hans holdning: «Fed ville ha det MYE bedre av å KUNNE TASTER når amerikanske tollsatser begynner å gå over (lette!) deres vei inn i økonomien.» Dette presset fremhever hans utålmodighet, et tema i samsvar med hans tidligere periode, og plasserer Fed i en politisk ladet posisjon når den vurderer sine neste skritt.

Alternativer for matet: klippe, holde eller gå på fottur?

Feds beslutningsprosess er formet av dette konkurrerende presset, med tre potensielle veier som dukker opp:

• Rentekutt: Glassman hevdet i en e-post at saken for å senke rentene er overbevisende gitt den potensielle motvinden, noe som tyder på at Fed har rom for å redusere sin referanserente. Dette er i tråd med markedets forventninger om fire kutt som starter i juni, og kan potensielt adressere frykt for lavkonjunktur. Fortsatt bekymring for inflasjonen, som bemerket av Powell og LaVorgna, utgjør imidlertid en betydelig barriere, og risikerer tap av kontroll over prisene.
• Hold deg stabil: Powells nåværende tilnærming favoriserer å opprettholde intervallet 4,25 % til 4,5 % frem til minst mai, noe som gir tid til å vurdere tariffernes fulle effekt. Denne holdningen gjenspeiler de lange etterslep i politiske effekter og behovet for å unngå forhastede trekk, som Powell foreslo.
• Renteøkning: Selv om det er mindre sannsynlig, kan en renteøkning vurderes hvis inflasjonen stiger på grunn av tollsatser, understreket et scenario som Powell fredag. Dette vil prioritere prisstabilitet, men lavkonjunkturbekymringer antyder at et slikt trekk kan forsterke økonomiske utfordringer, i konflikt med Feds sysselsettingsmål.

Økonomiske indikatorer og globale krusninger

Bekymringene for arbeidsledighet øker, drevet av permitteringer knyttet til føderale kutt og usikkerhet i næringslivet. Forbruksutgifter vil sannsynligvis avta ettersom tariffer øker prisene, bemerket en dynamisk Powell som en vekstrisiko. Globalt gir trusselen om gjengjeldelsestariffer mer kompleksitet.

Powells fredagsuttalelse, “Vi står overfor en svært usikre utsikter med økt risiko for både høyere arbeidsledighet og høyere inflasjon,” fanger opp Feds utfordring i dette volatile miljøet.

Feds troverdighet står på spill

Feds uavhengighet er et kritisk spørsmål, ettersom Trumps offentlige krav risikerer å politisere pengepolitikken.

Bianchis advarsel om farene ved å miste kontroll over inflasjonen understreker innsatsen, og bemerker at troverdighet er avgjørende for forbrukernes tillit og sentralbankens effektivitet.

Powells strategi om å vente på klarere data, som uttrykt på fredag, tar sikte på å bevare denne autonomien, men markedets press for kutt tester hans besluttsomhet.

En delikat balansegang

Fra 6. april 2025 står Fed overfor en delikat balansegang.

Powells forsiktige holdning antyder et hold gjennom møtet 6.-7. mai, med en potensiell revurdering i midten av juni dersom resesjonssignalene forsterkes.

Glassmans argument for rentekutt reflekterer markedssentiment og behovet for å ta tak i vekstbekymringer, men inflasjonens utholdenhet, som Powell og andre bemerker, argumenterer mot hastverk.

Trumps tollsalve har forskjøvet den økonomiske fortellingen mot bevaring av vekst, men Feds 2% inflasjonsmål forblir unnvikende.

Sentralbanken må navigere denne usikkerheten med presisjon, motstå politisk press samtidig som den ivaretar økonomien. Mai-møtet vil være et kritisk tidspunkt, med lange etterslep i pengepolitikken som sikrer at Feds neste trekk vil ha varig effekt.