Nedtelling for tyske valg: den ubehagelige sannheten om Tysklands politiske og økonomiske tilstand

Tyskland går til valgurnene på søndag, og innsatsen kunne ikke vært høyere. Europas største økonomi sitter fast i nøytral, sliter med svak vekst, høye energikostnader og svinnende industriell dominans.

“Trafikklys”-koalisjonen av sosialdemokratene (SPD), de grønne og frie demokrater (FDP) kollapset i fjor, og etterlot velgerne å bestemme hvem som får neste sjanse til å snu nedgangen.

Meningsmålinger tyder på at det konservative CDU, ledet av Friedrich Merz, vil ta ledelsen. Men en bølge fra høyreekstreme AfD, forsterket av Elon Musks vokale støtte, bekymrer velgerne.

Den som vinner vil arve en økonomi som ikke lenger er det kraftsenteret den en gang var, og det vil være opp til dem å gjenopplive den. Men så langt ser det ikke så lyst ut for Tyskland.

Tilstanden i Tysklands økonomi

Tysklands post-pandemiske bedring skjedde bare aldri. Siden 2023 har økonomien krympet to ganger på rad.

Det er den første rygg-til-rygg-sammentrekningen siden begynnelsen av 2000-tallet. Det internasjonale pengefondet forventer kun 0,3 % vekst i år.

For en økonomi som en gang satte tempoet for Europa, er det et tydelig tegn på at noe er ødelagt.

Energiprisene er det mest åpenbare problemet. Etter at Russland kuttet gassforsyningen i 2022, vendte Tyskland seg til flytende naturgass (LNG) fra USA og Qatar.

Det fungerte, men til en kostnad. Tyske produsenter betaler nå dobbelt så mye for energi som sine amerikanske konkurrenter.

Industrier som stål, kjemikalier og glass reduserer produksjonen eller flytter til utlandet. Porsche annonserte nettopp 1900 nedskjæringer, og mindre fabrikker stenger i det stille.

Men energi alene forklarer ikke krisen. Tysklands industrielle ryggrad, maskineri, biler og kjemikalier, møter tøffere konkurranse enn noen gang, spesielt fra Kina.

En gang en pålitelig kunde, bygger Kina nå sine egne høyteknologiske produkter, fra elektriske kjøretøy (EV-er) til industrielt utstyr. Den tyske eksporten krymper, og den gamle «Made in Germany»-fordelen svinner.

Kan neste regjering snu ting?

Den som vinner på søndag vil møte tøffe valg. CDU, med en meningsmåling på rundt 30 %, lover skattekutt, deregulering og raskere energiutvidelse.

Merz snakker om å «frigjøre økonomien» ved å kutte byråkrati og gjøre det enklere å bygge fabrikker og kraftledninger.

Det er en kjent lekebok, men det er ikke klart hvordan den vil takle dypere problemer som mangel på arbeidskraft og digital infrastruktur.

SPD og De Grønne, som ligger etter på henholdsvis 16-17% og 12-14%, favoriserer flere offentlige investeringer.

De ønsker å utvide fornybar energi, oppgradere jernbanenettet og øke barnepass for å få flere kvinner inn i arbeidsstyrken.

Men Tysklands «gjeldsbrems», en konstitusjonell regel som begrenser statens låneopptak, begrenser hvor mye de kan bruke.

Den siste koalisjonen falt fra hverandre og kranglet om hvorvidt denne regelen skulle løsnes. Merz har allerede sagt at han ikke vil gi seg.

I mellomtiden tilbyr AfD, som øker i popularitet, nå avstemninger på rundt 20 %, en nasjonalistisk økonomisk visjon: avslutte Tysklands grønne omstilling, senke energikostnadene ved å gjenopplive kull og kjernekraft, og dempe innvandringen.

Budskapet deres gir gjenklang i industriregioner som sliter. Likevel advarer økonomer at deres politikk kan isolere Tyskland fra EU-markedene og global handel, selve livslinjene som holder økonomien flytende.

Alle mainstream-partier, inkludert CDU, SPD og De Grønne, har kategorisk utelukket å samarbeide med AfD i enhver koalisjon.

Denne politiske isolasjonen betyr at selv en sterk AfD-oppvisning neppe vil omsettes til reell makt.

I hvert fall foreløpig. Hvis den neste regjeringen ikke klarer å gi meningsfull endring, hvem vet hvordan publikum vil reagere om 4 år.

Er det virkelig Elon Musk som preger det tyske valget?

Elon Musks plutselige omfavnelse av AfD har injisert uventet volatilitet.

Det startet med hans samhandling med Naomi Seibt, en tysk influencer kjent som “anti-Greta Thunberg.”

Musk begynte snart å rose AfD, og ​​kalte det det eneste partiet som «kan redde Tyskland».

Han intervjuet til og med AfD-leder Alice Weidel på X og dukket opp praktisk talt på et AfD-møte.

Denne godkjenningen er viktig fordi den forsterker AfD-meldinger langt utenfor Tysklands grenser.

Musks innlegg og retweets har presset Weidels X-følger forbi 985 000, og har svekket rivaliserende politikere.

Men mens AfDs tilstedeværelse på nett har eksplodert, er det mindre klart om dette vil føre til flere stemmer.

Tradisjonelle tyske medier er fortsatt skeptiske til Musk, og mange velgere ser på hans kommentarer som innblanding snarere enn innsikt.

Trump gjør ting enda vanskeligere for Tyskland

Akkurat som Tyskland sliter med sine egne innenriksspørsmål, har Donald Trumps retur til Det hvite hus gjenoppstått handelsfrykten.

Han har allerede annonsert 25 % toll på stål, aluminium, biler og halvledere, som alle er viktige tyske eksportvarer.

USA er Tysklands største enkelteksportmarked, og står for 10 % av den totale eksporten.

Hvis tariffene øker, vil Tysklands bilprodusenter som sliter, som allerede taper markedsandeler til Tesla og kinesiske merker som BYD, lide enda mer.

Tyske bilprodusenter, inkludert Volkswagen og BMW, produserer allerede biler i Mexico for å omgå tariffer. Men Trump har også lagt toll på meksikansk import.

Den tyske sentralbanken advarer om at hvis universelle tollsatser stiger til 10 %, kan tysk BNP krympe ytterligere, og forsterke den nåværende resesjonen.

Den ubehagelige sannheten

Ingen partier vil vinne et rent flertall. CDU vil sannsynligvis lede koalisjonssamtaler, sannsynligvis med SPD eller De Grønne.

Merz har lovet å danne en regjering innen påske, men hvis forhandlingene trekker ut, som de ofte gjør, kan Tyskland stå overfor måneder med politisk krise.

Men å danne regjering er bare starten. Uten avgjørende handling på energikostnader, mangel på arbeidskraft og industriell konkurranseevne, risikerer Tysklands økonomi å gli fra stagnasjon til langsiktig nedgang.

Den politiske debatten har i stor grad unngått vanskelige spørsmål om hvordan man kan finansiere oppgraderinger av infrastruktur, tiltrekke seg dyktige innvandrere eller fremskynde industriell innovasjon.

Her er den ubehagelige sannheten: Ingen partier har en fullstendig troverdig plan for å fikse Tysklands økonomi.

CDU lover deregulering uten å ta opp energiprisene.

SPD og De Grønne presser på investeringer uten å forklare hvordan man kan omgå gjeldsbremsen.

AfD gir migranter skylden mens de ignorerer Tysklands aldrende arbeidsstyrke og krympende industrielle konkurranseevne.

Hvis den neste regjeringen fortsetter å lappe på problemer i stedet for å takle de grunnleggende årsakene, vil Tysklands økonomiske drift fortsette, uansett hvem som sitter på kanslerens kontor.

For velgerne handler søndagens valg mindre om ideologi og mer om hvem som er best forberedt til å konfrontere virkeligheten. Så langt er det ingen som har gjort den saken overbevisende.