
Den amerikanske presidenten Donald Trump sier at tolllettelser for smarttelefoner var midlertidige, nye plikter kommer
- Det 90-dagers amerikanske tollfritaket på kinesisk elektronikk er bekreftet å være kortvarig.
- Nye, distinkte tariffer rettet mot elektronikk og halvledere er planlagt innen måneder.
- Trump benekter et sant «unntak», og lover en nasjonal sikkerhetsundersøkelse i elektroniske forsyningskjeder.
En nylig annonsert pause på høye amerikanske tariffer for visse kinesiske elektronikkvarer, inkludert smarttelefoner og bærbare datamaskiner, ser ut til å være bare en midlertidig utsettelse, ifølge toppadministrasjonen.
Tidligere president Donald Trump signaliserte ettertrykkelig at disse nøkkelteknologisektorene langt fra er klare for handelspress, og lovet ytterligere handling midt i den pågående økonomiske friksjonen mellom Washington og Beijing.
Det hvite hus hadde tilsynelatende tilbudt en olivengren på fredag, og ekskluderte en rekke populære elektroniske varer fra de straffende gjensidige tollsatsene mot Kina.
Dette trekket utløste i utgangspunktet optimisme på Wall Street, med forventninger om en markedsoppgang.
Aksjer i teknologigiganter som Apple og chipprodusenten Nvidia var klar for gevinster etter nyheten om at tollsatsene på deres viktige importer ville bli opphevet i en 90-dagers periode.
Men følelsen av lettelse viste seg å være flyktig. På søndag endret administrasjonens meldinger seg dramatisk, og bekreftet en hardline holdning.
Ingen “å komme seg av”: Trump lover ny tollkontroll
Copy link to sectionI et karakteristisk innlegg på sosiale medier adresserte Donald Trump unntaket direkte, og forsøkte å omforme fortellingen.
“Det var ikke noe unntak fra tariff,” sa Trump på sin Truth Social-plattform søndag.
Disse produktene er underlagt de eksisterende 20 % fentanyltariffene, og de flytter bare til en annen “bøtte”.
Utover å klargjøre den midlertidige karakteren av unntaket, lovet Trump en mer omfattende handelsoffensiv.
Han kunngjorde planer for en nasjonal sikkerhetshandelsundersøkelse rettet mot halvlederindustrien og, mer generelt, “hele elektronikkforsyningskjeden.”
Hans begrunnelse forble i samsvar med administrasjonens fokus på økonomisk nasjonalisme: “Vi vil ikke bli holdt som gisler av andre land, spesielt fiendtlige handelsnasjoner som Kina,” la han til.
“Made in America” push: Nye tariffer truer for kritisk teknologi
Copy link to sectionFor å legge vekt på Trumps uttalelser, bekreftet handelssekretær Howard Lutnick at de ekskluderte elektroniske produktene er beregnet til å møte andre, nylig unnfangede plikter i nær fremtid.
På en søndag talte Lutnick detaljerte planer for det han kalte “en spesiell fokustype av tariff” spesifikt rettet mot smarttelefoner, datamaskiner og annen elektronikk, forventet innen “en måned eller to.”
Disse tiltakene, forklarte han, ville gå parallelt med distinkte sektortariffer rettet mot halvledere og legemidler, som opererer utenfor rammen av de bredere gjensidige tollsatsene som er pålagt Kina.
“Han sier at de er unntatt fra de gjensidige tariffene, men de er inkludert i halvledertariffene, som sannsynligvis kommer om en måned eller to,” forklarte Lutnick i et ABC-intervju. Han knyttet eksplisitt denne strategien til nasjonale sikkerhetshensyn og målet om å gjenoppta produksjonen.
“Dette er ting som er nasjonal sikkerhet, som vi må lages i Amerika,” spådde han, og antydet at avgiftene ville stimulere innenlandsk produksjon.
Politikk whiplash ryster markeder, gir næring til økonomiske bekymringer
Copy link to sectionDenne siste vendingen understreker den flyktige karakteren til handelskonflikten mellom USA og Kina under Trump, en dynamikk preget av eskalerende trusler og brå politiske endringer.
Ting-for-tat-børsene har sett amerikanske avgifter på kinesiske varer øke betraktelig (som angivelig nådde 145 % i noen sammenhenger, motvirket av Beijings 125 % på amerikansk import), og skapte et klima med intens grensestilling mellom verdens to største økonomier.
Den konstante frem og tilbake har gitt gjenlyd gjennom finansmarkedene. Trumps tolluttalelser og påfølgende reverseringer har fått skylden for å utløse den mest alvorlige volatiliteten på Wall Street siden høyden av Covid-pandemien i 2020.
Siden Trump tiltrådte 20. januar, har referanseindeksen Standard & Poor’s 500 falt med over 10 %.
Tidligere tilfeller av tollkunngjøringer etterfulgt av pauser – som 90-dagers fristen som tilbys mange handelspartnere (men spesielt ikke Kina) etter innledende brede erklæringer – har sendt sjokkbølger, noe som har fått investorene til å flykte fra statsobligasjoner, svekkelse av dollar og fall i forbrukernes tillit.
Økonomer fortsetter å advare om at slike brede tollstrategier risikerer å hindre økonomisk vekst og stimulere inflasjonen.
Kritikken øker etter hvert som Kina krever kansellering
Copy link to sectionAdministrasjonens tilnærming gir fortsatt kritikk. Da han talte før Trumps innlegg på sosiale medier søndag, ga den demokratiske senatoren Elizabeth Warren en skarp irettesettelse på ABCs “This Week”: “Det er ingen tollpolitikk – bare kaos og korrupsjon.”
I mellomtiden reagerte Beijing forsiktig på den første kunngjøringen om fritak på fredag.
Kinas handelsdepartement beskrev flyttingen som bare “et lite skritt”, og gjentok sitt krav om at Trump-administrasjonen skulle “helt kansellere” hele sin tollstrategi.
Midt i de eskalerende handelsspenningene har Kina aktivt jobbet for å styrke relasjoner andre steder, med president Xi Jinping planlagt å besøke Vietnam på mandag ved starten av en tur gjennom Sørøst-Asia, som signaliserer en strategisk pivot mot regionale partnere.
Usikkerheten rundt USAs handelspolitikk, spesielt overfor Kinas kritiske teknologisektor, er derfor fortsatt et avgjørende trekk ved det globale økonomiske landskapet.
Denne artikkelen er oversatt fra engelsk ved hjelp av AI-verktøy, og deretter korrekturlest og redigert av en lokal oversetter.
More industry news

