Er det amerikanske markedet i ferd med å miste sin dominans når globale banker begynner å konvergere?

Federal Reserve er satt til å slutte seg til Den europeiske sentralbanken (ECB) og resten av verden for å gradvis bevege seg bort fra de aggressive renteøkningene som er sett de siste årene.

Dette skiftet kommer som svar på tegn på økonomisk nedgang og redusert inflasjonspress.

For første gang siden 2020 forventes Federal Reserve å kutte renten kommende onsdag, med markedsdeltakere som spår en potensiell reduksjon på 25 basispunkter.

Den globale rentekuttsyklusen tar fart, med store sentralbanker som konvergerer om mer imøtekommende politikk.

Data tyder på at halvparten av sentralbankene i utviklede markeder allerede er i ferd med å lempe pengepolitikken.

Når USA endelig slutter seg til dem, er det kanskje på tide å vurdere noen større endringer i narrativet om globale aksjeresultater.

Globale økonomier i forberedelse til et narrativt skifte

De siste årene har pengepolitikken divergert kraftig mellom globale sentralbanker, drevet av varierende økonomisk oppgang og inflasjonsdynamikk.

Mens den amerikanske sentralbanken satte opp renten aggressivt som svar på sterk vekst og økende inflasjon, tok sentralbankene i Europa og Asia en mer forsiktig tilnærming på grunn av langsommere oppgang og vedvarende lav inflasjon.

USA gjorde det bedre enn andre økonomier på grunn av robuste fundamentale forhold og kapitalstrømmer.

Etter hvert som rentene i USA steg, strømmet investorer til høyere avkastning, noe som førte til en divergens mellom amerikansk pengepolitikk og andre store økonomier.

Pengemarkedsfondene i USA steg til rekordhøye 6,32 billioner dollar, drevet av attraktiv avkastning.

I mellomtiden slet Europa og Asia med å holde tritt, og carry trade – en populær strategi der investorer låner i lavrentevalutaer (som japanske yen) for å investere i høyere avkastning eiendeler – kompliserte bildet ytterligere.

Nå, når USA går inn i en rentekuttsyklus, er denne divergensen satt til å bli mindre.

De avtagende renteforskjellene mellom land vil redusere attraktiviteten til strategier som «carry trade», der svingninger i valutaverdier spiller en betydelig rolle i investorbeslutninger.

Større konvergens i pengepolitikken vil sannsynligvis også føre til mer stabile valutamarkeder, med færre svingninger i valutakursene.

På tide å revurdere utenlandske markeder?

Det amerikanske aksjemarkedet, spesielt S&P 500, har hatt gode resultater i mange år, men etter hvert som den globale rentekuttsyklusen skrider frem, kan utenlandske markeder tilby mer attraktive muligheter.

Historiske mønstre viser at i perioder med lettelser har kapital en tendens til å strømme ut av amerikanske markeder og inn i undervurderte utenlandske eiendeler.

S&P 500 har allerede sluttet å overgå latinamerikanske markeder de siste par årene. Fremvoksende markeder og undervurderte økonomier som Kina kan komme til å dra nytte av dette skiftet i kapitalstrømmene.

Spesielt Kina presenterer en overbevisende sak for investorer.

Til tross for økonomiske utfordringer og regulatoriske bekymringer, virker Kinas markeder betydelig undervurdert i forhold til USA. Hvis USA begynner å kutte renten, kan det føre til økt investorinteresse for utenlandske eiendeler, inkludert kinesiske aksjer, som for tiden handles til lavere verdier.

Tilsvarende har Latin-Amerika gitt bedre resultater de siste årene, og med USA som bremser ned, kan disse markedene fortsette å tiltrekke seg kapital som søker høyere avkastning.

Dette skiftet i investeringstrender er ikke sikkert, men det gjenspeiler historiske presedenser fra 1990-tallet da utenlandske markeder opplevde en økning i kapitaltilførsel under amerikanske rentekutt.

Det er imidlertid nødvendig med forsiktighet ettersom det globale økonomiske miljøet fortsatt er preget av usikkerhet.

Hva du bør vurdere å gå videre

Med globale sentralbanker som går over til lavere renter, bør investorer vurdere å bevege seg utenfor amerikanske markeder.

Utenlandske markeder, spesielt i fremvoksende økonomier som Kina og Latin-Amerika, kan tilby bedre verdi og vekstpotensial ettersom kapitalstrømmene skifter bort fra USA. Diversifisering til disse markedene kan være et betimelig grep gitt deres relative undervurdering.

I tillegg kan den forventede stabiliseringen i valutamarkedene redusere appellen til strategier som carry trade, som er avhengig av å utnytte rentedifferanser.

Investorer som tidligere har hatt nytte av valutavolatilitet bør nå fokusere på aksje- eller obligasjonsmarkeder der vekstutsiktene synes sterkere.

Spesielt fremvoksende markeder kan stå til gode ettersom amerikanske rentekutt letter deres gjeldsbyrder og tiltrekker seg flere utenlandske investeringer.

For de som søker langsiktig vekst, tilbyr disse regionene en lovende mulighet, spesielt gitt deres nåværende undervurdering.

Situasjonen er imidlertid fortsatt flytende, og investorer bør nærme seg denne perioden med økt skepsis, samtidig som de overvåker sentralbankhandlinger og makroøkonomisk utvikling.

I dette miljøet vil diversifisering, smidighet og et langsiktig perspektiv være avgjørende for å navigere i den globale rebalanseringen av kapitalmarkedene.