Viser Trumps tech bros-obligasjon sprekker midt i tollnedfallet?

Det amerikanske aksjemarkedet har opplevd en enestående nedgang i dagene etter president Donald Trumps kunngjøring om omfattende globale tariffer, med tap som oversteg den totale verdien av alle amerikanske aksjer i 1990.

Teknologisektoren, en hjørnestein i den amerikanske økonomien, har båret hovedtyngden av denne uroen, med store selskaper som Apple og Nvidia vitne til tosifrede fall i aksjekursene.

Apple, verdsatt til over 3 billioner dollar før tariffene, så aksjene stupe med mer enn 9 % i umiddelbar ettertid, mens Nvidia, en leder innen produksjon av AI-brikker, falt med rundt 6 %.

Markedskaoset har også tvunget verdifulle startups Klarna og StubHub til å utsette sine forventede børsnoteringer, noe som signaliserer en bredere retrett fra risiko midt i økonomisk usikkerhet.

Til og med Nintendo forsinket forhåndsbestillinger for den etterlengtede Switch 2, et trekk som tilskrives den tollinduserte markedsturbulensen.

Apple, et symbol på forbrukerelektronikkindustriens avhengighet av globale forsyningskjeder, står overfor betydelige utfordringer.

iPhone-komponentene kommer fra dusinvis av land, hvorav mange overlapper med nasjoner målrettet av Trumps tariffer, inkludert Kina, India og Vietnam.

Til tross for forsøk på å flytte produksjonen til India, har ikke overgangen gått raskt nok til å oppveie virkningen.

Nvidia, til tross for et midlertidig unntak for enkelte halvledere, er fortsatt sårbart på grunn av sin avhengighet av asiatiske produksjonshuber som Taiwan, hvor de fleste avanserte brikker produseres.

Det hvite hus’ forbud mot halvledere blir sett på som utilstrekkelig av industriobservatører, med Wired som rapporterer at kostnadene for AI-infrastruktur, en USA-ledet sektor, kan øke kraftig på grunn av importrestriksjoner og forstyrrelser i forsyningskjeden.

Tesla og Musk møter doble tilbakeslag

Tesla, en annen teknologigigant som er nært knyttet til Elon Musks innflytelse, har også sett aksjenedgangen med to sifre, noe som forsterker det eksisterende presset.

Selskapet er sterkt avhengig av Kina for både produksjon og salg, områder som nå rammes av Trumps toll på 34 % på kinesiske varer.

Musks nylige offentlige brudd med Trump, som tok til orde for en «nulltoll»-avtale med EU, fikk en skarp irettesettelse fra Tysklands avtroppende økonomiminister, som kalte Trumps økonomiske modeller «latterlige» og Musks holdning «et tegn på svakhet».

Denne avviket kommer midt i Teslas svake leveringstall for første kvartal rapportert onsdag og et politisk tap i Wisconsin, hvor Musks støtte på 20 millioner dollar til en konservativ høyesterettskandidat ikke klarte å sikre en seier.

Disse tilbakeslagene har ført til spekulasjoner om Musks posisjon med Trump.

Spenningen eskalerte da Trump og visepresident JD Vance foreslo at Musk ville forlate sin rolle i Det hvite hus, potensielt i slutten av mai, gitt hans status som en “spesiell regjeringsansatt” med en periode på 130 dager.

Musk avfeide disse påstandene som “falske nyheter”, men kommentarene indikerer en mulig avkjøling i alliansen deres.

Trump har forsvart Musks prestasjoner, og Vance understreket Musks fortsatte rolle som en “venn og rådgiver”, noe som tyder på at forholdet forblir intakt til tross for den offentlige friksjonen.

Teslas lagernedgang kan imidlertid ikke bare tilskrives tariffer; nedgangen var før kunngjøringen, noe som gjenspeiler bredere markedsdynamikk og selskapsspesifikke utfordringer.

Silicon Valleys politiske satsing slår tilbake

Teknologiindustriens tunge satsing på Trumps politiske oppgang ser nå ut til å slå tilbake.

Under hans innvielse i januar var Silicon Valleys elite – inkludert Musk, Jeff Bezos og Mark Zuckerberg – fremtredende gjester, og signaliserte sterk støtte.

Tim Cook, Apples administrerende direktør, bidro med 1 million dollar til arrangementet, men holdt en lavere profil, en strategi som historisk sett har hjulpet Apple med å navigere i Trumps retningslinjer, som bemerket av The New York Times.

Likevel har tariffnedfallet avdekket sårbarheter, med selskaper som Apple og Nvidia som står overfor høyere kostnader som kan tære på lønnsomheten.

Bransjen hadde håpet at Trump ville forkjempe teknologi som en nasjonal eiendel, et syn gjentatt av Chamber of Progress-sjef Adam Kovacevich i The Washington Post, men tariffene antyder et skifte mot økonomisk nasjonalisme som prioriterer produksjon fremfor innovasjon.

Cooks subtile diplomati kan ennå gi unntak, ettersom Apple har sikret lignende lettelse tidligere.

Imidlertid kolliderer den bredere teknologisektorens avhengighet av globale forsyningskjeder – som spenner over Kina, Taiwan og Europa – med Trumps «America First»-agenda.

Forbes fremhever at selskaper med diversifisert virksomhet i tollfrie soner som India og Vietnam kan klare seg bedre, men det brå politiske skiftet har forstyrret planleggingen.

Forsinkelsen av høyprofilerte børsnoteringer og produktlanseringer understreker den økonomiske belastningen, og reiser spørsmål om bransjens tilpasning til Trumps visjon.

TikTok-forsinkelse antyder dypere handelsspenninger

I en relatert utvikling signerte Trump en executive order på fredag ​​om å utsette TikTok-forbudet eller salget i ytterligere 75 dager, og markerte den andre slike utsettelse.

ByteDance, TikToks morselskap, siterte pågående forhandlinger med den amerikanske regjeringen, komplisert av Kinas nøling etter tollkunngjøringen.

Dette trekket gjenspeiler det intrikate samspillet mellom handels- og teknologipolitikk, med Trump som balanserer nasjonale sikkerhetshensyn mot økonomisk nedfall.

Avgjørelsen kan også signalisere et forsøk på å blidgjøre tekniske interessenter midt i økende misnøye.

Milliardærers innflytelse omformer nasjonal sikkerhet

Silicon Valley-milliardærers innflytelse på USAs nasjonale sikkerhet har nådd nye høyder under Trump, noe som kompliserer teknologi-Trump-dynamikken ytterligere.

The Guardian rapporterer at Musk, Bezos og Palmer Luckey omformer etterretningsoperasjoner, tradisjonelt dominert av firmaer som Lockheed Martin.

Musks SpaceX samarbeider med Palantir og Anduril for å utfordre forsvarsindustriens gamle garde, ved å utnytte personlige bånd til Trump.

Dette skiftet har skapt bekymring for interessekonflikter, spesielt ettersom Musks selskaper sikrer betydelige offentlige kontrakter.

Selv om denne innflytelsen styrker deres makt, knytter den også formuen deres til Trumps uforutsigbare politikk, og potensielt belaster alliansen deres hvis økonomiske tap øker.

Sprekker i alliansen?

Den toll-induserte markedsruten har avdekket potensielle sprekker i Trump-tech-obligasjonen.

Musks offentlige dissens og Teslas kamper antyder forskjeller i interesser, mens Apple og Nvidia sliter med forsyningskjedekostnader som undergraver deres globale konkurranseevne.

Det hvite hus sitt forsvar av Musk står i kontrast til hint om hans avgang, og skaper tvetydighet om rollen hans.

I mellomtiden kan Cooks roligere tilnærming teste Trumps vilje til å beskytte teknologigiganter.

Bransjens første entusiasme, forankret i håp om deregulering og AI-vekst, står nå overfor en realitet med høyere kostnader og handelskrig.

Hvorvidt dette markerer en permanent rift eller en midlertidig belastning avhenger av Trumps neste trekk, men innsatsen er høy for begge sider.