Trumps tollstorm: Hvordan asiatiske markeder reagerer på en handelskrig uten ende i sikte

Det blir vanskeligere og vanskeligere å holde tritt med de siste tollsatsene som pålegges gjensidig av hvert land.

USAs president Donald Trump har innført omfattende avgifter på nesten alle handelspartnere, inkludert noen av USAs nærmeste allierte i Asia.

Så langt har Kina blitt hardest rammet med en toll på 104 % på det meste av eksporten, Japan står overfor en toll på 24 % med ytterligere 25 % toll på biler, mens Sør-Korea også er underlagt 25 % toll på stål, biler og generelle varer.

Den virkelige historien ligger i hvordan disse asiatiske økonomiene reagerer og hvorfor deres reaksjoner kan forme det neste tiåret med global handel.

Kina trekker seg ikke tilbake

Kina ble hardest rammet og reagerte raskest.

Dager etter at USA innførte en toll på 104 % på nesten alle kinesiske varer, svarte Beijing med 84 % toll på amerikansk import og ytterligere eksportkontroll på amerikanske firmaer.

Kina forbød også forretninger med flere amerikanske selskaper, og utpekte dem som “upålitelige enheter.”

Det har ikke vært gjort noe forsøk på å starte samtalene på nytt. Kinesiske tjenestemenn sier at Washington bruker «trusler og utpressing» og at Kina vil «kjempe til slutten».

Denne retorikken er ikke ny, men den matches nå av politikk.

Beijing veier angivelig ytterligere restriksjoner på kritiske materialer som sjeldne jordarter, gallium og germanium, som er avgjørende for amerikansk forsvars- og elektronikkproduksjon.

Det som gjør denne eskaleringen annerledes er at Kina ikke lenger prøver å roe ned markedene.

Statlige medier og nasjonalistiske bloggere framstiller konflikten som et suverenitetsspørsmål, ikke bare handel.

Denne holdningsendringen er viktig.

Det reduserer forhandlingsrommet og øker sjansene for at dette blir et langsiktig brudd i forholdet mellom USA og Kina.

Innenlands er Kinas økonomi allerede under press.

Yuanen har falt til rekordlave nivåer.

CSI 300-indeksen er ned 8,4 % siden starten av året.

Eksportdrevne produsenter langs Kinas kyst står overfor dyp usikkerhet.

Likevel virker Beijing villig til å absorbere det økonomiske slaget for å forsvare sin posisjon.

Japan bruker diplomati, men er under press

Japan var også raske til å handle. Statsminister Shigeru Ishiba ringte Trump innen timer etter tollkunngjøringen.

De to ble enige om å holde dialogen åpen, og Japan utnevnte økonomisk minister Ryosei Akazawa til å lede forhandlinger.

USA har svart positivt og gitt Japan prioritet i samtalene.

Japans budskap er at disse tollsatsene er inkonsistente med handelsavtalen mellom USA og Japan.

Tjenestemenn sier at de vil presse på for gjennomgang og eventuell tilbaketrekking.

Samtidig unngår Japan trusler eller offentlig gjengjeldelse.

Bak kulissene forbereder Japan seg imidlertid på en hard forhandling.

USA har allerede gjort det klart at de ønsker mer tilgang til Japans landbruks- og industrimarkeder.

Japan er den største utenlandske direkteinvestoren i USA, og de bruker det faktum som innflytelse.

Men det står også overfor en vanskelig hjemlig samtale.

Japans aksjemarked har falt nesten 25 % siden toppen i juli 2024.

Bilsektoren, som er hoveddelen av Japans eksport, er direkte berørt.

Noen opposisjonslovgivere presser på for en tøffere respons.

Regjeringen har så langt motarbeidet, i håp om å løse problemet gjennom stille diplomati.

Sør-Korea satser på samtaler, ikke trusler

Sør-Korea har en helt annen tilnærming.

Fungerende president Han Duck-soo sa til CNN at landet hans ikke ville slutte seg til Kina eller Japan for å presse tilbake mot tollsatsene.

I stedet har han valgt dialog fremfor konfrontasjon.

Han sendte en handelsdelegasjon til Washington i løpet av dager etter tollkunngjøringen og tilbød samarbeidsområder, inkludert skipsbygging, energi og reduksjon av Sør-Koreas handelsoverskudd på 55,7 milliarder dollar med USA.

Sør-Korea ble også hardt rammet.

Bil- og stålindustrien står overfor 25 % tariffer. For å dempe slaget har regjeringen økt den økonomiske støtten til bilprodusenter fra 13 billioner til 15 billioner won (10 milliarder dollar) og midlertidig kuttet skattene på kjøretøykjøp.

Denne responsen er formet av mer enn økonomi.

Sør-Korea er avhengig av USA for forsvar og har ikke råd til å politisere forholdet mens spenningen med Nord-Korea fortsatt er høy.

Trump har allerede knyttet handel til militært samarbeid, og reist spørsmålet om Sør-Koreas økonomiske bidrag til å være vertskap for 28 500 amerikanske soldater.

Hans tilnærming har høstet ros i Washington.

Amerikanske tjenestemenn har beskrevet Sør-Koreas oppsøking som målt og konstruktiv.

Men beslutningen om ikke å konfrontere Trump har vakt kritikk hjemme.

Noen lovgivere sier at Han er for passiv.

Med valg som kommer i juni, kan dette bli et politisk ansvar.

Hvordan reagerer markedene?

Asiatiske aksjemarkeder falt kraftig etter hvert som tariffer trådte i kraft.

Japanske Nikkei falt 3,9 % den dagen tollsatsene ble aktivert.

Hong Kongs Hang Seng-indeks falt mer enn 3 prosent. Offshore-yuanen nådde et rekordlavt nivå.

Men disse tallene gjenspeiler kanskje ikke engang de langsiktige endringene som nå er i gang.

Det som skjer er ikke bare en handelskamp, ​​men en omstilling.

USA behandler ikke lenger allierte annerledes enn rivaler.

Trumps tariffer gjelder nesten over hele linja.

Land som Sør-Korea og Japan, lenge sett på som trygge for økonomisk press, blir nå bedt om å gi innrømmelser for å beholde markedsadgangen.

Dette tvinger fram en ny type beslutning.

Sampass med USA og absorber økonomiske kostnader, eller skyv tilbake og risiker ytterligere straffer.

På slutten av dagen er det ingen klar utgang fra tariffstandoffen.

Trump har knyttet handel til bredere spørsmål som militærallianser, teknologikontroll og nasjonal sikkerhet.

Forhandlinger kan føre til unntak eller justeringer, men USA ber om mer enn tollkutt. Den ønsker strukturelle endringer.

Kina har valgt den andre veien.

Sør-Korea og Japan prøver det første. Hver vei kommer med konsekvenser.