Er Israels økonomi på vei mot en kollaps mens Gaza-krigen trekker ut?

Den pågående konflikten mellom Israel og Hamas, som brøt ut 7. oktober 2023, har tatt en tragisk toll ikke bare på menneskeliv, men også på Israels økonomi.

Ettersom krigen fortsetter uten en klar slutt i sikte, er Israels finansielle stabilitet på kanten.

Kombinasjonen av langvarige militære operasjoner forstyrret dagliglivet, og stanset økonomiske aktiviteter har etterlatt nasjonen på randen av økonomisk kollaps.

Denne situasjonen er en sterk påminnelse om hvordan pågående konflikter kan ødelegge en nasjons økonomi og true dens fremtidige stabilitet og velstand.

Israel: En nasjon under beleiring

Umiddelbart etter angrepene 7. oktober mobiliserte Israel 300 000 reservister, og trakk en betydelig del av arbeidsstyrken vekk fra jobbene og virksomhetene deres.

Selv om det er nødvendig for nasjonalt forsvar, har denne massive oppfordringen forsterket den økonomiske krisen i Israel, og lammet nasjonens produktivitet.

Med hundretusenvis av innbyggere plutselig fraværende fra arbeidsstyrken, falt produktiviteten, noe som førte til en kraftig nedgang i Israels BNP.

Ved utgangen av fjerde kvartal 2023 hadde økonomien krympet med alarmerende 19,4 % på årsbasis – en nedgang langt brattere enn noen hadde forventet.

Kilde: Financial Times

Det økonomiske nedfallet ble ytterligere forsterket av evakueringen av mer enn 120 000 israelere fra områder nær de nordlige og sørlige grensene, og forstyrret lokalsamfunn og lokale økonomier.

Restriksjoner på palestinske arbeidere fra Vestbredden, som spiller en avgjørende rolle i Israels byggesektor, førte til mangel på arbeidskraft som stoppet prosjekter og dro ytterligere ned økonomisk vekst.

Da offentlige utgifter skjøt i været med 88 % i de siste månedene av 2023 for å støtte militær innsats og fordrevne borgere, kollapset forbruksutgiftene, en viktig komponent i økonomisk aktivitet, med 27 %.

Denne kombinasjonen av skyhøye utgifter og fallende inntekter satte scenen for en dyp og langvarig økonomisk krise.

Begynnelsen på slutten: globale konsekvenser

Konfliktens fulle innvirkning på nasjonens finanser ble avslørt i februar 2024, da Moody’s nedgraderte Israels suverene kredittrating fra A1 til A2.

Nedgraderingen var et sterkt advarselstegn, som gjenspeiler økende bekymring for Israels evne til å håndtere sin økende gjeld og opprettholde økonomisk stabilitet midt i pågående konflikt.

Fitch fulgte etter kort tid etter, og senket Israels langsiktige gjeldsvurdering fra A+ til A med negative utsikter, med henvisning til den fortsatte krigen, økte geopolitiske risikoer og et økende forhold mellom gjeld og BNP som hadde steget over 70 %.

Denne sommeren har fremhevet at turismen, en betydelig bidragsyter til Israels økonomi, nesten har kollapset siden krigen startet.

Sektoren, som innbrakte milliarder årlig, har blitt desimert, med internasjonale besøkende som styrer unna et land som er involvert i konflikt.

I følge den hebraiske avisen Maarivover har over 46 000 virksomheter gått konkurs, mens utenlandske investeringer, som allerede hadde falt med 60 % i første kvartal 2023 på grunn av den høyreekstreme politikken til Israels regjering, viser ingen tegn til bedring.

Størstedelen av pengene investert i israelske investeringsfond blir raskt omdirigert til investeringer i utlandet fordi israelere ikke ønsker at deres egne pensjonsfond, forsikringsfond eller sparepenger skal være knyttet til skjebnen til staten Israel.

Nå kan disse bedriftsnedleggelsene bare være begynnelsen. I følge et estimat sitert av The Times of Israel, forventes opptil 60 000 virksomheter å stenge før 2024 er over.

Investortilliten, allerede rystet av den langvarige konflikten, fikk ytterligere et slag. Lånekostnadene for Israel økte, og komplisert innsatsen for å finansiere krigen og andre offentlige utgifter.

Statsminister Benjamin Netanyahus forsikringer om at økonomien ville komme seg når krigen var vunnet gjorde lite for å lindre bekymringene, spesielt siden konflikten ikke viste tegn til å ta slutt.

Nedgraderingene understreket realiteten at selv en nasjon med en historisk sterk økonomi kan møte alvorlig økonomisk nød hvis den blir dratt inn i en langvarig og kostbar konflikt.

Et verste scenario: Stagflasjon

I midten av 2024 var det allerede klart at Israels økonomi slet med å gjenvinne fotfeste.

Årets andre kvartal så bare 1,2 % vekst i BNP, godt under forventningene til analytikere og utilstrekkelig til å kompensere for de store tapene de foregående månedene.

Denne svake veksten fremhevet dybden av den økonomiske skaden krigen påførte.

Spørsmål på tilbudssiden, spesielt den pågående mangelen på palestinske arbeidere som hadde vært avgjørende for byggesektoren, fortsatte å hindre økonomisk oppgang.

Kilde: Tradingeconomics

Inflasjonen, som hadde vært relativt kontrollert i de tidlige stadiene av konflikten, begynte også å stige.

I juli 2024 hadde inflasjonsraten steget til 3,2 %, og overskredet regjeringens målområde og tilførte et nytt lag av kompleksitet til Israels økonomiske utfordringer.

Bank of Israel befant seg i en vanskelig posisjon, ute av stand til å kutte renten for å stimulere veksten på grunn av vedvarende geopolitiske spenninger og økende prispress.

Kilde: Tradingeconomics

Israels “røde kode”

Den økonomiske belastningen av den pågående konflikten er svimlende. Ifølge estimater fra israelske økonomer har krigen allerede kostet landet mer enn 250 milliarder NIS (67,3 milliarder dollar).

Dette tallet forventes å vokse etter hvert som konflikten trekker ut, med det israelske forsvarsetablissementet som søker en ekstra årlig økning på minst 20 milliarder NIS (5,39 milliarder dollar) bare for å opprettholde militære operasjoner.

Dette utgiftsnivået nærmer seg “overopphetede” nivåer, med budsjettunderskuddet som nylig steg til uholdbare 8,1 % av BNP, noe som førte til presserende krav om finanspolitisk reform.

Bank of Israel-guvernør Amir Yaron tok det uvanlige skrittet å offentlig oppfordre statsminister Netanyahu til å gjennomføre permanente endringer i statsbudsjettet.

I et brev til statsministeren understreket Yaron behovet for en justering på 30 milliarder NIS (8 milliarder dollar) for å møte det økende finanspolitiske gapet og opprettholde Israels troverdighet i internasjonale finansmarkeder.

Yarons bønn fremhevet alvorligheten av den økonomiske situasjonen. Militærutgiftene fortsatte å øke, uten ende på konflikten i sikte, og risikoen for en bredere regional krig som involverer Iran og Hizbollah fortsatt på bordet.

Til tross for dette økende presset, virket den israelske regjeringen motvillig til å ta de nødvendige, men politisk sensitive skrittene for å stabilisere økonomien.

Nølen med å kutte skjønnsmessige utgifter eller heve skatter reflekterte en bredere politisk beregning, med Netanyahu som potensielt unngår upopulære tiltak som kan fremmedgjøre sentrale velgerbaser.

Denne passiviteten forsterket bare den økonomiske krisen, noe som førte til spekulasjoner om at regjeringen med vilje kunne utsette budsjettreformer for enten å unngå innenlandsk tilbakeslag eller sette scenen for hurtigvalg.

Masseeksodus kan true nasjonens identitet

Utover den umiddelbare økonomiske konsekvensen står Israel overfor et potensielt mer skadelig langsiktig problem, som er fenomenet hjerneflukt.

Israel har lenge vært stolt av å være en “oppstartsnasjon”, med en blomstrende høyteknologisk sektor som har drevet mye av landets økonomiske suksess.

Den langvarige konflikten og de dystre økonomiske utsiktene får imidlertid et økende antall høyt utdannede israelere til å vurdere emigrasjon.

Et raskt blikk gjennom historien viser oss at land som Hellas, Jamaica, India og Pakistan har lidd under nettopp dette fenomenet.

Disse landene håndterer fortsatt konsekvensene av å få sin mest dyktige arbeidsstyrke til å forlate landet på grunn av ulike økonomiske vanskeligheter.

Nyere studier har vist at disse expats sjelden vender tilbake til hjemlandet.

Denne potensielle utvandringen av talent utgjør en betydelig trussel mot Israels fremtid. Den høyteknologiske industrien, som står for en betydelig del av landets BNP og har vært en nøkkeldriver for innovasjon og økonomisk vekst, er avhengig av en liten, høyt kvalifisert arbeidsstyrke.

Hvis denne talentmassen begynner å krympe, kan Israel stå overfor en dramatisk nedgang i sin evne til å opprettholde sin posisjon som en global leder innen teknologi og innovasjon.

Uttrykket «fra oppstartsnasjon til nedstengningsnasjon», laget av BDS-bevegelsen, fanger perfekt opp den svært reelle risikoen for at Israel kan se sin økonomiske motor sprute ut hvis hjerneflukten akselererer.

En krympende talentmasse kan føre til en nedgang i forskning og utvikling, reduserte utenlandske investeringer og en nedgang i etableringen av nye virksomheter og industrier.

Over tid kan dette erodere Israels konkurransefortrinn i den globale økonomien, og føre til lavere vekstrater og redusert levestandard.

De langsiktige effektene kan være ødeleggende, ikke bare for økonomien, men også for Israels evne til å opprettholde sin teknologiske og militære overlegenhet i en region, samt potensielle demografiske endringer.

Siste kapittel: Isolasjon

Et annet kritisk problem som Israel står overfor er potensialet for økte internasjonale sanksjoner.

Mens Israel lenge har hatt sterk støtte fra viktige vestlige allierte, spesielt USA, har den langvarige konflikten og den høye sivile bompengeren i Gaza utløst økende internasjonal fordømmelse.

Oppfordringer til sanksjoner mot Israel blir stadig høyere, spesielt fra deler av Europa og innen internasjonale organisasjoner som FN.

Innføringen av sanksjoner kan ha en ødeleggende innvirkning på Israels allerede skjøre økonomi.

Nyere historie gir sterke eksempler på hvordan sanksjoner kan lamme en nasjon, som Iran og Russland.

Etterdønningene av slike sanksjoner kan kanskje lett være en fallende valuta, hyperinflasjon, langsiktig BNP-sammentrekning og en kraftig nedgang i levestandarden for innbyggerne.

Hvis Israel skulle møte lignende sanksjoner, spesielt i form av handelsrestriksjoner eller finansiell isolasjon, ville virkningen være intet mindre enn katastrofal.

Nasjonens økonomi er sterkt integrert i det globale markedet, spesielt gjennom teknologisektoren, som er avhengig av internasjonale investeringer, og partnerskap, samt energieksporten som er avhengig av sterke handelsforbindelser.

Den siste utviklingen har vist advarselstegn på at dette er et scenario som sannsynligvis vil utspille seg før heller enn senere. For eksempel er Israels kraftnett, som i stor grad har gått over til naturgass, fortsatt avhengig av kull for å dekke etterspørselen.

Den største leverandøren av kull til Israel er Colombia, som kunngjorde at de ville suspendere kullforsendelser til Israel så lenge krigen pågikk.

Valgene som tas i de kommende månedene vil avgjøre om Israel kan stabilisere sin økonomi og sikre sin fremtid, eller om det vil gå en fremtid i møte der selve pilarene i dens økonomiske suksess – innovasjon, talent og global konkurranseevne – er erodert.

Veien videre er full av usikkerhet, men det er klart at uten avgjørende handling kan Israel gå mot en periode med enestående økonomisk og sosial uro.