Trumps økonomiske strategi for 2024 falmer – her er hva velgerne ser

Når det amerikanske presidentvalget i 2024 nærmer seg, står økonomien i sentrum i politiske debatter, slik den alltid er under valgsykluser. Historisk sett har velgere forbundet økonomisk vekst og velstand med republikanske kandidater, spesielt tidligere president Donald Trump.

I årevis opprettholdt Trump et betydelig forsprang i velgernes tillit når det gjaldt å håndtere økonomien.

Nyere meningsmålingsdata tyder imidlertid på at fordelen hans har krympet dramatisk, og i noen tilfeller tetter visepresident Kamala Harris gapet totalt.

Den amerikanske økonomien presterer bedre enn forventet, og denne økonomiske optimismen ser ut til å påvirke velgernes stemning på måter som verken Trump eller mange republikanere hadde forventet.

Hvordan går det egentlig med den amerikanske økonomien i 2024?

For å forstå endringen i velgernes sentiment, må vi først se på den nåværende tilstanden til den amerikanske økonomien.

På mange mål har økonomien prestert eksepsjonelt godt til tross for vedvarende utfordringer. Inflasjonen, en sentral bekymring for velgerne gjennom 2022 og 2023, har avkjølt seg betydelig.

Federal Reserves aggressive renteøkninger, som en gang var fryktet å indusere en resesjon, har resultert i det eksperter kaller en «myk landing».

Faktisk er inflasjonen nå nær Feds 2%-mål, noe som lar den kutte renten – noe som gir velkommen lettelse for låntakere over hele landet.

Arbeidsmarkedet har holdt seg robust, med den siste jobbrapporten som viser en robust økning på 254 000 jobber i september.

Enda mer lovende, lønnsveksten for amerikanske arbeidere har overgått inflasjonen i over ett år, og har økt kjøpekraften for mange husholdninger.

Disse forbedringene er med på å redusere “klistremerkesjokket” som velgerne følte under forrige inflasjonsperiode.

Mens inflasjon forblir et varmt tema i den offentlige diskursen, reduseres den faktiske innvirkningen på hverdagen.

Dette skiftet bidrar til et mer positivt syn blant velgerne, spesielt de som tidligere hadde følt seg presset av økende kostnader.

Hva er Trumps økonomiske forslag for 2024?

Trumps økonomiske agenda for 2024 presenterer en blanding av kjent politikk og nye, mer radikale ideer.

Sentralt i plattformen hans er omfattende skattekutt, ikke bare rettet mot selskaper og høye inntekter, men også inntekter fra overtidsbetaling, tips og pensjoner.

Trump foreslår også å fjerne taket på fradrag for statlige og lokale skatter (SALT), et trekk som favoriseres av rikere huseiere i forstadsområder.

Men et av de mest kontroversielle aspektene ved plattformen hans er innføringen av høye tollsatser på importerte varer.

Trump har fløt ideer om en 20% toll på all import, og en massiv toll på 60% spesifikt på varer fra Kina.

Han argumenterer for at disse tariffene ville beskytte amerikanske produksjonsjobber og øke inntektene som ville finansiere skattekuttene.

Økonomer er imidlertid bredt enige om at disse tollsatsene vil øke prisene for amerikanske forbrukere, ettersom selskaper vil overføre de økte kostnadene for importerte varer.

I hovedsak vil dette fungere som en nasjonal omsetningsavgift, og påvirke lav- og mellominntektshusholdninger uforholdsmessig.

En rapport fra Peterson Institute for International Economics anslår at disse tariffene kan koste den gjennomsnittlige amerikanske husholdningen ytterligere 2600 dollar årlig.

Hvorfor taper Trump terreng på økonomien?

Gitt Trumps langvarige rykte som en forretningsmann som forstår hvordan økonomien kan vokse, hvorfor glipper hans ledelse i denne saken?

Den første grunnen er at Trumps økonomiske forslag, spesielt tollpolitikken hans, i økende grad blir sett på som økonomisk risikable av mange velgere.

Selv om basen hans fortsatt kan støtte proteksjonistiske tiltak, er det økende bekymring for at slik politikk kan antenne inflasjonen igjen, og undergrave den økonomiske fremgangen de siste årene.

Uavhengige analyser tyder på at Trumps planer kan heve forbrukerprisene og potensielt skade økonomisk vekst – et argument som begynner å gi gjenklang hos velgere som husker virkningen av tidligere handelskriger.

For å øke bekymringen er den potensielle effekten av Trumps planer på statsgjelden.

I følge Committee for a Responsible Federal Budget (CRFB) anslås Trumps økonomiske agenda å øke den føderale gjelden med 7,5 billioner dollar gjennom 2035, omtrent det dobbelte av økningen på 3,5 billioner dollar som forventes under Kamala Harris sin plattform.

CRFB advarer om at Trumps foreslåtte skattekutt, tariffer og immigrasjonspolitikk kan belaste USAs finanser betydelig, og øke gjelden til 142 % av BNP.

Denne økningen i låneopptak kan risikere å utløse en finanspolitisk krise, bremse økonomisk vekst og svekke nasjonal sikkerhet.

Slike bekymringer om langsiktig finanspolitisk ansvar får noen velgere til å revurdere levedyktigheten til hans økonomiske tilnærming.

En annen grunn er at hans holdning til immigrasjon og forholdet mellom USA og Kina gir næring til økonomiske bekymringer.

Det er anslått at Trumps foreslåtte massedeportasjoner kan redusere USAs BNP med mer enn 3 % innen 2028, og uforholdsmessig påvirke stater som California, Texas og Florida som er avhengige av arbeidsinnvandrere.

I mellomtiden risikerer planen hans om å pålegge opptil 60 % toll på kinesisk import å alvorlig forstyrre handelen mellom USA og Kina, og potensielt ende det økonomiske forholdet mellom de to landene.

Disse retningslinjene bidrar til oppfatningen om at hans økonomiske tilnærming kan være for flyktig til å opprettholde stabil vekst.

Til slutt har Trumps meldinger vært inkonsekvente. I stedet for å fokusere på konkret økonomisk politikk under kampanjearrangementer, har han ofte gått over til ikke-relaterte emner, for eksempel hans beryktede Michigan-tale hvor han hevdet å ha vunnet en fiktiv “Michigan man of the year”-prisen.

Slike distraksjoner gjør lite for å berolige velgere som er bekymret for fremtiden til økonomien.

Derimot tror mange at Kamala Harris har klart å kommunisere et mer enkelt og relaterbart økonomisk budskap.

Mens hennes politiske plattform er på linje med mange av president Joe Bidens initiativ – som økte skatter på de velstående, produksjonssubsidier og en utvidet skattefradrag for barn – har hun flyttet fokus mot levekostnader, som er mer fremadrettet. ser bedre ut og resonnerer med middelklassevelgere.

Hennes vektlegging av å redusere daglige kostnader som helsetjenester, bolig og barnepass har slått an hos mange som føler smerten ved økende levekostnader.

Har velgerne det rett og slett bedre med økonomien?

Utover kandidatenes politikk og meldinger, kan den enkleste forklaringen på Trumps krympende ledelse på økonomien være at den amerikanske økonomien presterer godt nok til å lindre velgernes bekymringer.

Ettersom inflasjonen fortsetter å stabilisere seg og lønningene stiger, begynner velgerne å føle fordelene med en økonomi som er i bedring.

Forbrukersentimentet har steget 40 % fra det laveste i juni 2022, ifølge University of Michigans forbrukerundersøkelse.

Denne nyvunne optimismen kan undergrave Trumps narrativ om at Biden-Harris-administrasjonen har misforvaltet økonomien.

Velgerne kan også bli lei av Trumps alvorlige advarsler om økonomisk undergang når de opplever forbedringer i sine egne økonomiske liv.

Gapet mellom velgernes oppfatninger av økonomien og objektive økonomiske data blir mindre, og det skiftet kommer Harris til gode.

Hva er det neste for Trump og Harris?

Med fem uker igjen til valget har både Trump og Harris betydelig arbeid å gjøre.

For Trump er utfordringen å refokusere kampanjen sin på økonomisk politikk som appellerer til middelklassevelgere uten å fremmedgjøre dem med proteksjonistiske tiltak som kan øke kostnadene.

Han må også gi klarere og mer konsistente meldinger om hvordan han har til hensikt å fikse problemene amerikanske arbeidere står overfor.

Harris, på den annen side, må fortsette å utnytte det økonomiske momentumet.

Hvis de positive økonomiske trendene holder seg og hun kan opprettholde en jevn fortelling om å redusere levekostnadene, har hun en stor sjanse til å tette gapet ytterligere.

Utfordringen hennes vil være å overbevise velgerne om at fremgangen så langt kan opprettholdes og utvides under hennes ledelse.

Totalt sett har den amerikanske økonomien alltid spilt en avgjørende rolle i presidentvalget, og 2024 er intet unntak.

Mens Trumps økonomiske forslag en gang fikk gjenklang hos velgerne, undergraver den sterke prestasjonen til den nåværende økonomien budskapet hans.

Velgerne begynner å se gjennom kompleksiteten til tariffer og proteksjonisme og fokuserer i stedet på umiddelbare bekymringer som levekostnader og jobbsikkerhet.

Ettersom amerikanske borgere fortsetter å føle fordelene med en økonomi i bedring, kan Trump finne ut at hans en gang så ledende posisjon i økonomiske spørsmål ikke lenger er nok til å garantere seier.