Hvorfor Trumps biltariffer vil knekke banken før de bygger fabrikken

President Trumps nylige kunngjøring av biltoller landet ikke med et smell.

Men effektene når allerede dypt inn i livene til amerikanske forbrukere, bilprodusenter og investorer.

Fra og med 3. april står hver importert bil og lett lastebil overfor en ny kostnadsbyrde.

I teorien er flyttingen ment å gjenopplive amerikansk produksjon.

I praksis er det i ferd med å tenne nok en inflasjonsbølge, skade tett integrerte globale forsyningskjeder og forstyrre både innenlandske og internasjonale markeder.

Det alle bryr seg om er hvem som kommer til å bli vinnere og tapere av denne endringen, hva som vil skje med bilprisene, og hvorfor skulle noen bry seg.

Prisstigningen vil ingen gå glipp av

Importtollen er satt til 25 % og skal tre i kraft 2. april.

Den mest umiddelbare effekten vil være synlig på prislapper. Industrianslag peker på et hopp på $4000 til $12000 per kjøretøy, avhengig av modell.

Dette inkluderer både importerte kjøretøy og de som er bygget på amerikansk jord, fordi ingen moderne bil er bygget uten utenlandske deler.

Selv de mest “amerikanskproduserte” bilene, som Teslas Model Y, inkluderer omtrent 30 prosent av komponentene hentet i utlandet.

Dette betyr at den gjennomsnittlige nye bilen på $47.000 snart kan koste over $50.000. Og det er det konservative anslaget.

Det som gjør dette mer alarmerende er hvor raskt virkningen vil registreres. Forbrukerne vil ikke vente til nye varelager kommer.

Forhandlerne justerer allerede nåværende priser i påvente. Rabattert finansiering forsvinner.

Kampanjer tørker ut. En analytiker kalte det retur av klistremerkesjokk. Bare denne gangen handler det ikke om halvledere eller pandemier. Det er politikkutløst.

Hvorfor bruktbilmarkedet er den virkelige inflasjonsbomben

Mesteparten av rapporteringen har fokusert på nye kjøretøy. Det er bare en del av bildet.

I 2021 var det ikke nybilpriser som utløste alarmklokker globalt, men bruktbilinflasjon.

Den ene linjeposten forvrengte inflasjonsindeksene og omformet offentlig følelse.

Det skapte en oppfatning av at inflasjonen hadde blitt uhengt. Nå er vi kanskje på vei dit igjen.

Etter hvert som nye biler blir uoverkommelige, vil mange kjøpere strømme inn på bruktmarkedet.

Men lagerbeholdningen er allerede lav. Leasing avtok kraftig under pandemien. Det betyr at færre 2-3 3 år gamle biler kommer ut på markedet.

Kombiner det med en tilstrømning av kostnadsbevisste kjøpere, og du får en klassisk ubalanse mellom tilbud og etterspørsel.

Eksperter advarer om prisstigninger som ikke er sett siden 2021. Hvis det skjer, vil det ikke bare skade forbrukerne.

Det vil endre inflasjonsprognosene, forstyrre Federal Reserve-forventningene og sende rystelser gjennom markeder som allerede er på kant.

Taperne og ikke-så-tapere

Kjernelogikken bak takstene er enkel. Hvis utenlandsproduserte biler blir dyrere, vil bedrifter bygge mer i USA og skape arbeidsplasser.

Men den logikken bryter sammen når du ser på hvordan moderne produksjon fungerer.

Dagens bilindustri er bygget på grenseoverskridende forsyningskjeder. Deler flyttes mellom Mexico, Canada og USA flere ganger før den endelige monteringen.

Ford, General Motors og Stellantis er avhengige av operasjoner i Mexico.

Selv selskaper med amerikanske fabrikker, som Toyota og Volkswagen, importerer nøkkelmodeller eller komponenter fra Asia og Europa.

Trumps tariffer tar ikke hensyn til denne integrasjonen. De behandler hver importert del som om den var valgfri. Det er det ikke.

Disse kostnadene vil bli overvurdert, ikke unngått. Og å bygge ny innenlandsk kapasitet er ikke et spørsmål om uker. Det er en flerårig prosess.

Smertene vil komme raskt. Utbetalingen, hvis den noen gang kommer, vil ta år.

Et unntak fra dette landskapet kan være Tesla. Med store produksjonsknutepunkter i California og Texas er det mindre utsatt enn rivaler.

Elon Musk selv innrømmet imidlertid at tariffene fortsatt vil påvirke Tesla på grunn av blandingen av utenlandske deler.

Fordelen for Tesla kan være relativ, ikke absolutt.

Elon Musk

@elonmusk

· Følg

Svarer til @SawyerMerritt

Viktig å merke seg at Tesla IKKE er uskadd her. Tariffeffekten på Tesla er fortsatt betydelig.

07:25 · 27. mars 2025

1,8K

Svar

Kopier lenken

Les 238 svar

Når konkurrenter øker prisene eller forsinker leveranser, kan Tesla opprettholde eller utvide sin markedsandel.

Likevel er ikke selv Tesla immun mot inflasjonsinput. Ettersom alle selskaper streber etter ikke-tarifferte komponenter, vil kostnadene øke for alle.

Ideen om at Tesla “vinner” dette handelsskiftet er for forenklet.

Og mens Musk nyter støtte fra administrasjonen, belønner ikke markeder politisk nærhet for alltid.

Hvis deler blir knappe eller marginene blir presset, kan investorsentimentet endre seg like raskt.

Hva skjer når proteksjonisme møter produksjonskutt

Investorer spør ofte om tariffer er inflasjons eller deflasjonære. Svaret er: begge deler.

Prisene stiger på grunn av tilbudsbegrensninger. Men etterspørselen kan også falle hvis forbrukerne trekker seg tilbake.

Bilprodusenter vurderer allerede produksjonskutt. Cox Automotive anslår at produksjonen i Nord-Amerika kan falle med 20 000 biler om dagen, en reduksjon på 30 %.

Dette speiler det som skjedde under chipkrisen. Tilførselen tørker opp. Prisene stiger. Forbrukerne går tilbake. Økonomien avtar.

Det som gjør dagens scenario farligere er at det er selvforskyldt.

I motsetning til en pandemi eller flom, er dette sjokket policy-drevet. Det gir den symbolsk kraft.

Den forteller velgerne at inflasjonen de føler kommer fra Washington.

Den politiske oppfatningen har store konsekvenser, spesielt i en valgsyklus som allerede er lastet med økonomisk angst.

En kort lunte og et langt spill

De foreslåtte biltariffene kan til slutt føre til en gjenfødelse av amerikansk bilproduksjon. Men tidslinjen er lang og usikker.

I mellomtiden er inflasjonseffektene raske og synlige. Det er misforholdet som gjør denne politikken så risikabel.

Det gir kostnadssmerter i dag for en hypotetisk fordel i morgen. Og det gjør det i en tid da forbrukerne er skjøre, forsyningskjedene er strukket og tilliten er skjør.

Investorer kan bli fristet til å se på fra sidelinjen.

Men historien antyder at inflasjonsoverraskelser ofte starter i det små. Bruktbilprisene i 2021 var ikke en advarsel.

Hvis april til og med gir en delvis reprise, vil markeder og beslutningstakere bli tvunget til å revurdere. Tariffer skal beskytte. Men akkurat nå gjør de det motsatte.

De forvandler kjente varer til luksusvarer, kutter i inntekter og skyver økonomien inn i en strammere, mer volatil fase.