Kinas inflasjon faller igjen ettersom tollsatsene stiger til 125 % midt i handelskrigsspenninger

Kinas forbruker- og produsentpriser går i motsatte retninger ettersom landet sliter med fallende global etterspørsel, en forverret handelskrig med USA og innenlandske forsøk på å øke forbruket.

Forbrukerprisene falt 0,1 % på årsbasis i mars, og markerte en annen måned på rad med deflasjon.

I mellomtiden falt produsentprisene med 2,5 %, det skarpeste fallet siden november 2024, noe som vekket nye bekymringer over lønnsomheten for kinesiske produsenter og den bredere innvirkningen av landets økonomiske strategi midt i økende eksternt press.

Forbrukerprisene faller til tross for 300 milliarder yuan stimulans

Mars 0,1 % fall i konsumprisindeksen fulgte et fall på 0,7 % i februar, og plasserte Kina godt i deflasjonært territorium.

Det nasjonale statistikkbyrået rapporterte dataene torsdag, og avslørte en vedvarende nedgang i prisnivået selv om Beijing øker stimulansen.

Kinesiske beslutningstakere har forsøkt å kompensere for svekket ekstern etterspørsel ved å stimulere innenlandsk forbruk.

I mars doblet regjeringen budsjettet for et innbytteprogram for forbrukere til 300 milliarder yuan (41,47 milliarder dollar), som dekker rundt 15 % til 20 % av produktkostnadene som mellomstore smarttelefoner og husholdningsapparater.

Dette var opp fra 150 milliarder yuan som ble tildelt i fjor for et smalere produktspekter.

Til tross for dette presset forblir kjerneinflasjonen – unntatt mat og drivstoff – dempet, og steg bare 0,5 % i mars etter å ha falt 0,1 % i februar.

Oppgangen forblir under januars 0,6 % vekst, noe som gjenspeiler dempet forbrukeretterspørsel til tross for subsidier.

Produsentprisene falt 2,5 % i mars

Mens konsumprisene viser tidlige tegn til stabilisering, fortsetter produsentprisindeksen å vise stadig dypere deflasjon.

Produsentprisene falt 2,5 % i mars sammenlignet med samme periode i fjor, og utvidet en rekke fall til 29 måneder.

Den langvarige nedgangen i fabrikkpriser antyder svekket lønnsomhet i Kinas industrisektorer.

Situasjonen forverres av krympende etterspørsel utenlands, med kinesiske eksportører som nå møter hardere konkurranse og tariffer.

Denne deflasjonen på produsentsiden kan ytterligere påvirke sysselsetting, produksjon og inntektsvekst i eksportdrevne regioner.

Yuanen reagerte også på dette presset, med yuanen på land som handlet til 7,3469 per dollar – nær det laveste nivået siden 2007.

Offshore-yuanen svekket seg 0,23 % til 7,3611, noe som gjenspeiler investorenes bekymringer om den bredere økonomiske effekten.

Handelskrigen mellom USA og Kina intensiveres med nye tollsatser på eksport

Det ytre sjokket ble forsterket av nye tariffer. Onsdag innførte Kina en toll på 84 % på amerikanske varer.

Som svar økte USAs president Donald Trump tollsatsene på kinesisk import fra 104 % til 125 % over natten.

Opptrappingen signaliserer økende utfordringer for kinesiske eksportører, som allerede står overfor svak etterspørsel og fallende priser.

Med produsenter som nå konkurrerer om en krympende andel av det globale markedet, forventes deflasjonstrender i fabrikkproduksjonen å vedvare.

Disse tariffene gjør også kinesiske varer mindre konkurransedyktige i utlandet, noe som legger ytterligere press på bedrifter som allerede er påvirket av økende innsatskostnader og lavere marginer.

Vekstmål knyttet til innenlandske utgifter

Premier Li Qiang hadde tidligere skissert et mål om «rundt 5 %» BNP-vekst for 2025, med regjeringen som nevnte forbruk som årets toppprioritet.

Hans årlige arbeidsrapport nevnte “forbruk” 27 ganger, det høyeste på et tiår, og signaliserte en klar dreining mot interne drivere for vekst.

Regjeringen har indikert at flere stimulanser kan bli annonsert i løpet av dager.

Li Daokui, en fremtredende akademiker og tidligere sentralbankrådgiver, uttalte at ytterligere tiltak for å stimulere innenlandsk forbruk er i ferd med å bli klargjort for utrulling.

Økonomer har imidlertid advart om at effektiviteten til denne politikken kan være begrenset.

I følge Julian Evans-Pritchard fra Capital Economics er mye av Kinas nåværende finanspolitiske utgifter fortsatt rettet mot å utvide tilbudet i stedet for etterspørselen.

Når eksporten svekkes og prispresset fortsetter å falle, kan overkapasiteten forverres, og legge ytterligere press nedover på prisene og forsinke oppgangen i forbrukernes sentiment.

Torsdag reagerte Kinas aksjemarkeder positivt på håp om ny stimulans.

CSI 300 steg 1,6 %, mens Hong Kongs Hang Seng-indeks hoppet 3,9 %, noe som førte til oppgang i asiatiske aksjer.

Likevel avhenger de langsiktige utsiktene om hvorvidt forbrukerfokusert politikk kan veie opp for ekstern motvind og strukturelle utfordringer kinesisk industri står overfor.