EU går videre med toll på kinesiske elbiler til tross for delt støtte

EU-kommisjonen kunngjorde fredag at den hadde fått tilstrekkelig støtte i en avstemning blant EU-medlemmene for å implementere tollsatser så høye som 45 % på import av elektriske kjøretøy produsert i Kina, noe som markerte blokkens viktigste handelssak og provoserte muligheten for gjengjeldelse fra Beijing..

Kommisjonen, ansvarlig for blokkens handelspolitikk, har foreslått endelige plikter for de neste fem årene som svar på det den oppfatter som urettferdige kinesiske subsidier etter en årelang antisubsidieundersøkelse.

En uttalelse fra EF la til,

Parallelt fortsetter EU og Kina å jobbe hardt for å utforske en alternativ løsning som må være fullt ut WTO-kompatibel, tilstrekkelig for å håndtere den skadelige subsidieringen etablert av kommisjonens undersøkelse, overvåkbar og håndhevbar.

Pliktene trer i kraft tidlig i november og innkreves av tollerne.

Hvem stemte, hvem avsto, hvem var imot?

I avstemningen fredag støttet 10 EU-nasjoner tollsatsene, mens fem var imot dem, mens 12 avsto.

For å blokkere forslaget ville motstand fra et kvalifisert flertall på 15 EU-land, som representerer 65 % av EUs befolkning, vært nødvendig.

Land som stemte for inkluderer Bulgaria, Danmark, Estland, Frankrike, Irland, Italia, Litauen, Latvia, Nederland og Polen.

Landene utgjør rundt 46 % av befolkningen i EU.

Tyskland, regionens største økonomi og en sentral bilprodusent, stemte mot forslaget, sammen med Ungarn, Malta, Slovenia og Slovakia.

Ungarns statsminister Viktor Orban advarte fredag om at EU risikerte å gå inn i en “økonomisk kald krig” med Kina hvis EU innførte tollsatser mot kinesiske kjøretøy.

Land som avsto fra å stemme inkluderer Belgia, Tsjekkia, Hellas, Spania, Kroatia, Kypros, Luxembourg, Østerrike, Portugal, Romania, Sverige og Finland.

Bud for å redusere tap fra bilprodusenter

EU-lederen hadde tidligere advart om at uten avgjørende handling, kan europeiske bilprodusenter lide uholdbare tap, som potensielt kan føre til betydelige tap av arbeidsplasser over hele kontinentet.

Industrien sliter allerede med høye energipriser, svak forbrukeretterspørsel og hard global konkurranse.

Omtrent 2,5 millioner direkte arbeidsplasser og 10,3 millioner indirekte arbeidsplasser i EU kan være i fare hvis det ikke iverksettes tiltak for å håndtere den konkurransemessige ubalansen skapt av kinesiske subsidier.

Tilleggstariffene vil legges på toppen av den eksisterende 10 %-satsen, noe som betyr at noen kinesiske bilprodusenter kan møte tariffer som overstiger 45 % når de prøver å bringe kjøretøyene sine inn i EU-markedet.

Dette er fordi elbilprodusenter i Kina som ikke samarbeidet med kommisjonens undersøkelse står overfor en tariff på 35,3 %.

De spesifikke tariffene varierer etter produsent, med bemerkelsesverdige priser satt for Tesla (7,8 %), BYD (17 %) og Geely (18,8 %), blant andre.

Kinas reaksjon og pågående forhandlinger

Resolusjonen forventes å fremprovosere en sterk respons fra Beijing.

Kinesiske tjenestemenn har allerede fordømt kommisjonens etterforskning som en “naken proteksjonistisk handling” og har truet med gjengjeldelsestiltak mot EU-sektorer som meieri, konjakk og svinekjøtt.

Denne situasjonen har skapt bekymring blant EUs hovedsteder om de potensielle konsekvensene av eskalerende handelsspenninger.

Parallelt har kinesiske tjenestemenn engasjert seg i intense forhandlinger med sine EU-kolleger, for å søke en politisk løsning for å unngå pålegg av tilleggsplikter.

En mulig løsning under diskusjon innebærer å etablere minstepriser for elektriske kjøretøy, selv om implementering av denne løsningen kan være kompleks og gjenstand for smutthull.

Til tross for fredagsresolusjonen er forhandlingene mellom EU og Kina satt til å fortsette frem til 30. oktober, den juridiske fristen fastsatt av kommisjonens undersøkelse.

Spesielt Tyskland prioriterer disse samtalene, i frykt for at en handelskrig kan påføre den allerede trege økonomien ytterligere skade.

Kansler Olaf Scholz understreket viktigheten av å beskytte EUs økonomi mot urettferdig handelspraksis og samtidig sikre at responsen ikke skader europeiske interesser.