Kan USA misligholde gjelden i år?

USAs gjeld ligger for tiden på rundt 36,6 billioner dollar, og regjeringen nærmer seg nok en gang sin lovlige lånegrense.

Uten noen klar plan for å heve gjeldstaket, advarer analytikere om at et mislighold kan skje allerede i sommer.

Samtidig blir de politiske splittelsene dypere ettersom lovgivere sliter med å bli enige om en løsning, mens rentebetalingene på gjelden hoper seg opp i en alarmerende hastighet.

Kan det utenkelige skje?

Blir gjeldskrisen verre?

Det amerikanske budsjettunderskuddet har steget over 1,15 billioner dollar i de første fem månedene av regnskapsåret 2025, opp 38 % fra samme periode i fjor.

Februar alene hadde et underskudd på 307 milliarder dollar, nesten to og en halv ganger januars tall.

Til tross for noen utgiftsreduksjoner, fortsetter regjeringen å bruke langt mer enn den samler inn i inntekter.

Rentebetalinger på gjelden har allerede nådd 396 milliarder dollar i år, nå den tredje største budsjettposten etter Social Security og Medicare.

President Donald Trump har prioritert finanspolitisk ansvar ved å lansere Department of Government Efficiency (DOGE) under Elon Musk for å identifisere kostnadsbesparende tiltak.

Imidlertid har det vært lite bevis på at det har hatt noen meningsfull innvirkning per nå.

I mellomtiden diskuterer lovgivere om de skal forlenge Trumps skattekutt i 2017 permanent, noe som kan koste ytterligere 3,3 billioner dollar i løpet av det neste tiåret.

Matematikken stemmer rett og slett ikke.

Kan skattekutt løse problemet?

Trump og republikanerne i Senatet ønsker å utvide skattekutt mens de holder de offisielle kostnadene på null gjennom en regnskapsmetode som antar at de allerede er en del av skattekoden.

Denne tilnærmingen vil gjøre det lettere å passere kuttene uten å oppveie utgiftsreduksjoner, men ikke alle er overbevist.

Noen republikanere hevder at utvidelse av skatteloven fra 2017 uten kutt andre steder ville eksplodere underskuddet ytterligere.

Huset har allerede vedtatt en skatteplan som inkluderer 4,5 billioner dollar i kutt over ti år, oppveid av bare 2 billioner dollar i utgiftsreduksjoner.

Senatet er imidlertid fortsatt delt, og noen finanspolitiske konservative presser på for langt dypere kutt i rettighetsprogrammer som Medicaid og Social Security, samt skattelettelser for bedrifter.

Debatten forsinker fremdriften i bredere budsjettforhandlinger, noe som gjør det vanskeligere å ta tak i den truende fristen for gjeldstaket.

Vil kongressen heve gjeldstaket i tide?

Å heve gjeldstaket har blitt en politisk kamp.

Huset ønsker å pakke det med skattekutt og utgiftsreduksjoner, mens noen republikanere i Senatet foretrekker en separat avstemning for å tvinge demokratene til å ta en offentlig holdning til å øke låneopptaket.

Men tiden renner ut.

Hvis Kongressen ikke handler, kan USA misligholde sine gjeldsforpliktelser innen midten av 2025, et scenario som år for år ser mer realistisk ut.

Finansminister Scott Bessent forventer at en avtale skal oppnås innen sommeren, men det er ingen klar vei videre.

Noen republikanske senatorer har aldri stemt for en økning i gjeldstaket før og insisterer på store utgiftskutt i bytte.

Andre mener taket bør heves uten betingelser for å hindre økonomisk uro.

Mangelen på konsensus øker risikoen for at regjeringen kan gå glipp av betalinger for første gang i historien.

Hva skjer hvis USA misligholder?

En amerikansk standard ville være enestående.

Regjeringen vil ikke være i stand til å betale noen av regningene sine, noe som potensielt forsinker trygdeutbetalinger, føderale lønninger og militærfinansiering.

Finansmarkedene ville reagere voldsomt.

Volatilitetsindeksen ville skyte opp, med nok et stort salg å vente.

I tillegg vil rentene sannsynligvis stige med dollaren som mister troverdighet som verdens reservevaluta som en konsekvens.

I 2011 førte bare trusselen om mislighold til en nedgradering av amerikansk kredittvurdering og markedsuro.

Denne gangen, med høyere gjeldsnivå og en økonomi som flørter med en lavkonjunktur, ser ting mye mer dystert ut.

Bridgewater-gründer Ray Dalio har advart om at USA står overfor et alvorlig tilbud-etterspørselsproblem med gjelden sin, noe som tvinger regjeringen til å selge mer enn verden er villig til å kjøpe.

Hvis kjøpere tørker opp, kan Federal Reserve bli tvunget til å trykke penger for å kjøpe statsgjeld, noe som kan føre til inflasjon og svekke tilliten til det finansielle systemet.

Han spår at “sjokkerende utvikling” kan oppstå, inkludert potensiell restrukturering av USAs gjeld eller diplomatisk press på utenlandske nasjoner for å absorbere flere statspapirer, noe som kan belaste diplomatiske forbindelser.

Hvis utenlandske investorer, som sitter med en betydelig del av USAs gjeld, mister tilliten og begynner å selge sine beholdninger, kan lånekostnadene komme ut av kontroll.

Nok en gang er USA i søkelyset av bekymringsfulle årsaker.

Nok en gang skaper diskusjonene om gjeldstaket bekymring for globale investorer.

Til slutt må denne situasjonen løses i stedet for å sparke boksen nedover veien.

Men er denne administrasjonen den rette til å fikse det?