Lønnsveksten i Storbritannia stopper på 3 % ettersom arbeidsgivere forbereder seg på å øke lønnsskatten

Britiske arbeidsgivere har ikke gjort noen endringer i lønnsøkninger som svar på økende kostnader og en forestående økning i lønnsskattene, noe som bringer lønnsveksten tilbake på linje med inflasjonen for første gang siden oktober 2023.

Data fra personalfirmaet Brightmine viser at medianlønnen holdt seg på 3 % i de tre månedene frem til februar 2025, og markerer den til sammen laveste økningen siden desember 2021.

Denne stabiliseringen antyder at bedrifter utviser større forsiktighet når de navigerer i økonomisk usikkerhet, en trend som sannsynligvis vil bli ønsket velkommen av Bank of England (BoE) når den vurderer inflasjonspresset i arbeidsmarkedet.

Arbeidsgivere forbereder seg på skatteøkning

Med lønnsskatter som skal øke i april, tar mange britiske bedrifter en konservativ tilnærming til lønnsvekst.

Brightmines data indikerer at en fjerdedel av bedriftene planlegger å stoppe ansettelser eller omstrukturere teamene sine som svar på skatteendringene.

Noen virksomheter vurderer lønnsstopp og utsettelse av lønnsøkninger for å håndtere økende driftskostnader.

Dette skiftet reflekterer bekymringer for å opprettholde finansiell stabilitet midt i et bredere økonomisk press, inkludert høyere trygdeavgifter og minstelønnsjusteringer.

Den forsiktige holdningen blant arbeidsgivere er tydelig i konsistensen i lønnsveksttallene de siste månedene.

Medianlønnstildelingen på 3 % i de tre månedene frem til februar forble uendret fra de to foregående kvartalene.

Dette står i skarp kontrast til akselerasjonen i lønnsveksten gjennom 2023, da inflasjonsdrevne lønnsøkninger var mer vanlig.

Ettersom arbeidsgivere forventer høyere skattebelastninger, er det usannsynlig at lønnsveksten vil ta seg vesentlig opp på kort sikt.

Økning i minstelønn presser bedriftene

Sammen med lønnsskatteøkningen, er Storbritannias minstelønn satt til å stige med nesten 7 % i april, noe som legger ytterligere press på bedriftene.

Brightmines analyse antyder at nesten tre fjerdedeler av arbeidsgivere forventer at denne endringen vil redusere gapet mellom deres lavest og høyest betalte arbeidere.

Bedrifter med en betydelig andel lavere betalte ansatte kan måtte justere lønnsstrukturer over hele linja for å opprettholde differensiering mellom roller.

Dette kan føre til kostnadsbesparende tiltak andre steder, inkludert forsinket lønnsøkning for høyere inntekter eller reduksjoner i skjønnsmessige bonuser.

Effekten av minstelønnsøkningen vil være spesielt betydelig i sektorer med et stort antall lavtlønnede ansatte, som detaljhandel, gjestfrihet og omsorgstjenester.

Mange virksomheter i disse bransjene opererer allerede med stramme marginer og kan møte vanskelige beslutninger om priser, bemanning og overordnet arbeidsstyrkestyring.

BoE følger lønnsutviklingen

BoE følger nøye med på lønnsveksten som en nøkkelindikator på inflasjonspresset i økonomien.

De siste dataene som tyder på en stagnasjon i lønnsøkningene støtter forventningene om at inflasjonsrisikoen fra arbeidsmarkedet kan avta.

I januar var Storbritannias konsumprisindeks (KPI) på 3 %, og samsvarte med de siste lønnsvekstene.

Mens BoE er allment forventet å holde renten på vent etter møtet i mars, kan en fortsatt lettelse av lønnspresset styrke argumentene for rentekutt senere på året.

Politikere har vært forsiktige med å senke lånekostnadene for tidlig, i frykt for en gjenoppblomstring av inflasjonen.

Men hvis lønnsveksten forblir dempet og inflasjonen fortsetter sin nedadgående trend, kan sentralbanken ha større spillerom på pengepolitikken i de kommende månedene.