Tariffer rammer globale markeder: hvem er de største taperne?

Nok en gang er tariffer årsaken bak store markedsbevegelser og forstyrrelser i forsyningskjeden.

2. april kunngjorde president Trump et omfattende sett med importavgifter, med effektive satser fra 10 % til 49 %, rettet mot nesten alle store amerikanske handelspartnere.

Siden beslutningen stort sett var uventet i omfang og omfang, har den allerede utløst et globalt salg av aksjer, store tap i forbruker- og teknologiaksjer og økende frykt for langsiktig økonomisk dislokasjon.

Men hvilke markeder og aksjer bør investorer bekymre seg mest for?

Et helt nytt politisk sjokk

Bekjennelsen introduserer en grunnlinje på 10 % toll på all import, med mye høyere landsspesifikke satser.

Varer fra Vietnam vil nå bli utsatt for en avgift på 46 %.

Kambodsja er underlagt 49 %, Indonesia til 32 %, og Bangladesh til 37 %.

Kina, allerede under tidligere tollsatser, står nå overfor en ekstra skatt på 34 %, noe som bringer den totale tollbyrden til 54 %.

Japansk import rammes med en rate på 24 %, mens EU står overfor 20 %.

Disse tiltakene har presset den gjennomsnittlige amerikanske importtollsatsen til rundt 22 %, opp fra bare 2,5 % i 2024.

Det er det høyeste nivået siden 1910, ifølge Fitch Ratings.

Trump utformet avgjørelsen som gjensidig, og hevdet at den gjenspeiler hvordan andre land behandler amerikansk eksport.

Men investorer, analytikere og bedriftsledere sier at politikken introduserer ny usikkerhet og økonomisk risiko uten klare rammer eller tidslinje.

Finansmarkedene reagerte umiddelbart.

Futures i USA falt kraftig, med S&P 500-futures ned mer enn 3 %.

Nasdaq har falt nesten 13 prosent siden toppen i desember.

Yielden på 10-års statskassen falt til 4,08 %, det laveste nivået på seks måneder, da investorer flyktet i sikkerhet.

Globale aksjer fulgte.

Japanske Nikkei falt mer enn 3 %, mens europeiske markeder falt rundt 2 %.

I valutamarkedene falt dollarindeksen 1,1 % da handelsmenn priset inn svakere vekstforventninger.

Fottøylagrene ble hamret

Fottøy- og klesmerker, hvorav mange har brukt de siste fem årene på å flytte produksjonen fra Kina til Vietnam og Sørøst-Asia, var blant de hardest rammet.

For sammenhengen importerte USA 136,6 milliarder dollar i varer fra Vietnam i 2024, en økning på 19 % fra 2023.

Den plutselige tollsatsen på 46 % på denne importen har kastet kostnadsstrukturer og resultatprognoser i uorden.

Nike så aksjene falle mer enn 8 %, noe som understreker selskapets dype eksponering mot Vietnam, som produserer 50 % av fottøyet og 30 % av klærne.

Merket har allerede senket salgsveiledningen for inneværende kvartal, med tanke på de forventede kostnadsøkningene fra tariffer på Kina og Mexico.

Disse nye Vietnam-tollene gir ytterligere press.

Adidas-aksjen falt 11 % i Frankfurt til nesten 12 måneders laveste nivå.

Det tyske merket produserer 39 % av fottøyet sitt i Vietnam og er sterkt avhengig av fabrikker i Indonesia (32 %) og Kambodsja (23 %), alle land nå rammet av tollsatser på over 30 %.

Pumas aksje falt 8,5 %, og nådde sitt laveste nivå siden november 2016.

Selskapet har ikke gitt formell veiledning, men er i likhet med Adidas strukturelt knyttet til vietnamesiske og indonesiske fabrikker for kjerneproduktlinjer.

Det sveitsiske joggeskomerket On Holding falt 15 % i amerikansk handel før markedet.

Selskapet produserer 90 % av skoene sine i Vietnam og ytterligere 10 % i Indonesia, med nesten to tredjedeler av inntektene fra Amerika, først og fremst USA.

I følge regulatoriske registreringer gjør dette det til et av de mest eksponerte merkene for det nye tariffregimet.

Deckers, mor til Hoka og Ugg, har 68 produksjonspartnere i Vietnam, den nest største produksjonsbasen etter Kina.

Aksjene falt over 4 %, noe som reflekterer bekymring over marginerosjon.

Shenzhou International, en av Asias største tekstilprodusenter og en stor leverandør til Nike, falt 18 % i Hong Kong.

Det er den største nedgangen på mer enn tre år.

UBS og Jefferies anslår at merkevarer må øke de globale utsalgsprisene med 5 % til 12 % bare for å bevare nåværende lønnsomhet.

Men med inflasjonstrøtte forbrukere kan mange bli tvunget til å absorbere kostnadsøkningene, noe som svekker inntjeningen.

Hvilke teknologiaksjer vil slite mest?

Mens fokus i stor grad har vært på forbruksvarer, er også teknologiselskaper under press.

De nye tollsatsene rammer kinesisk import med en kombinert toll på 54 %, og det inkluderer nesten alle enheter som er satt sammen i landet.

Apple-aksjen falt 6,1 %, det bratteste tapet på én dag siden september 2020.

Det meste av Apples maskinvare, inkludert iPhone, iPad og Mac, er satt sammen i Kina.

Disse varene står nå overfor den fulle belastningen av den nye politikken.

Selskapet har lovet en amerikansk investeringsplan på 500 milliarder dollar over fire år, inkludert et nytt produksjonsanlegg i Houston, men disse fasilitetene vil ikke dempe kostnadssjokk på kort sikt.

Nvidia falt 4 prosent. Firmaet designer brikker i USA, produserer dem i Taiwan og setter sammen AI-systemer i Mexico og Kina.

Det er fortsatt sårbart for tariffer på komponentnivå, spesielt hvis Taiwan og Mexico er neste i køen for tollkontroll.

Alphabet, Amazon, Meta og Microsoft tapte hver mellom 2,5 % og 5 %.

Trusselen er indirekte, det vil si høyere kostnader på tvers av forbrukerelektronikk og nettverksmaskinvare.

Ikke desto mindre reflekterer det en bredere frykt for gjengjeldende digitale skatter fra EU og Asia.

Forhandlere og leverandørkjeder får store slag

Utover merkevarene ble store forhandlere med global innkjøpsvirksomhet berørt.

Wayfair falt 12 %, noe som gjenspeiler den dype eksponeringen mot vietnamesiskproduserte møbler, som nå har en tariff på 46 %.

Walmart falt 6 %, og Amazon tapte 5 %. H&M og Inditex falt henholdsvis 4,5 % og 3 %.

Disse selskapene er avhengige av tekstil- og klesfabrikker i Vietnam, Bangladesh og Kambodsja.

Nettopp landene rammes hardest.

Vietnam eksporterte alene 44 milliarder dollar i tekstiler i 2024, med USA som sin største kjøper.

Tollsatser påvirker nå nesten 10 % av landets BNP, ifølge CEIC og OECD estimater.

Kambodsja og Bangladesh står overfor lignende risikoer.

Forsøk på å flytte produksjonen andre steder er begrenset av logistikk, spesialisering av arbeidsstyrken og ugjenkallelige kostnader.

Asiatiske økonomier vil slite mest

Vietnam er den mest utsatte økonomien i Asia, med 12 % av BNP knyttet til direkte og indirekte amerikansk importeksponering.

En toll på 46 % setter anslagsvis 5,5 % av vietnamesisk BNP i fare.

Thailand står overfor en hit på 3 %, hovedsakelig gjennom bileksport.

Taiwan, selv om det er fritatt for halvledertariffer, kan se eksportvolumet falle på grunn av sin avhengighet av det amerikanske markedet.

Valutaene har begynt å reflektere disse risikoene. Den vietnamesiske Dong falt til et rekordlavt nivå på 25.803/USD.

Thai Baht, Taiwan Dollar og Indonesisk Rupiah kom også under press.

INR, PHP og SGD forventes å gi bedre resultater på grunn av lettere eksponering og jevnere eksterne balanser.

Forventningene til pengepolitikken endrer seg raskt. Det forventes nå rentekutt i Korea, India, Filippinene, Indonesia, Singapore og Australia.

Disse kuttene varierer fra 50 til 75 basispunkter ettersom sentralbanker har som mål å dempe det økonomiske nedfallet.

Bunnlinjen

Tariffregimet former seg nå til å bli et langsiktig paradigmeskifte, spesielt hvis det ikke oppnås unntak eller reforhandlinger.

Trump har utformet bevegelsen som en strategi for å “friske åpne” utenlandske markeder og tvinge frem reindustrialisering i USA.

Men for bedrifter er utfordringen umiddelbar og alvorlig.

Diversifisering i forsyningskjeden, en gang en sikring mot Kina-risiko, har nå gått tom for alternativer.

Vietnam og Indonesia, de viktigste rømningsventilene, er ikke lenger levedyktige under dagens tariffstruktur.

Flytting er ikke en rask løsning.

Ytende fottøy og avansert elektronikkproduksjon er avhengig av høyt spesialisert arbeidskraft og infrastruktur, som ikke kan replikeres over natten.

Tariffer har nå blitt en vedvarende økonomisk risiko, ikke bare en overordnet begivenhet.

Kostnaden for global fragmentering er ikke lenger teoretisk, den treffer allerede balansene til selskaper over hele verden.