Elefanten på 35 billioner dollar i rommet: USAs gjeld senker Amerika

Amerikas gjeld har økt til iøynefallende 35 billioner dollar, og kostnadene for å betjene den gjelden er nå over 3 milliarder dollar hver eneste dag.

Det er elefanten i rommet som ingen ønsker å forholde seg til – absolutt ikke i et valgår.

I mellomtiden forventes Federal Reserve å kutte rentene snart, noe som i teorien kan tilby litt midlertidig lettelse, men la oss ikke tulle oss selv: dette vil ikke løse de strukturelle problemene som presser Amerika inn i dypere og dypere gjeld.

Vurder kutt som smertestillende

De forventede rentekuttene fra Federal Reserve forventes å gi en umiddelbar lettelse.

Lavere renter kan lette lånekostnadene for husholdninger og bedrifter, og gjøre boliglån, lån og kreditt rimeligere.

I tillegg kan det amerikanske finansdepartementet finne et pusterom, ettersom lavere renter vil redusere kostnadene ved å betjene statsgjeld.

Sid Vaidya, sjef for investeringsstrateg i TD Wealth, bemerker at rentekutt kan hjelpe regjeringen med å spare på renteutgifter, spesielt hvis Federal Reserve fortsetter å redusere rentene i løpet av de neste 18 til 24 månedene.

Det underliggende problemet gjenstår imidlertid: den amerikanske regjeringen fortsetter å bruke mer enn den tjener, noe som fører til vedvarende budsjettunderskudd.

Faktisk har den amerikanske regjeringen brukt mer enn den tjener siden 2002.

Mens rentekutt kan redusere rentekostnadene på kort sikt, adresserer de ikke kjerneproblemene – uholdbare offentlige utgifter og et skattesystem som ikke har holdt tritt med landets økonomiske behov.

Det amerikanske budsjettunderskuddet, som for tiden er på 6,7 % av BNP, er en betydelig byrde som rentekutt alene ikke kan løse.

USAs nasjonale gjeld snøball

USAs gjeld har økt dramatisk de siste årene, delvis på grunn av den økonomiske responsen på COVID-19-pandemien.

Selv om denne gjeldsøkningen i utgangspunktet var nødvendig for å stabilisere økonomien, har den nå nådd et nivå som vekker bekymring blant investorer.

I oktober i fjor økte referanserenten på 10 år på statskassen til 5 %, den høyeste på 16 år, noe som fremhevet investorenes angst for landets gjeldsbane.

Congressional Budget Office (CBO) anslår en enda mer alarmerende fremtid: gjeld holdt av private investorer kan øke fra 75,7 % av BNP til 93,7 % i løpet av det neste tiåret, med offentlig gjeld som potensielt kan nå 166 % av BNP innen 2054.

Disse anslagene fremhever at det haster med å ta tak i landets finanspolitiske ubalanse.

Til tross for disse bekymringene har det amerikanske finansdepartementet fortsatt å utstede ny gjeld, som har blitt møtt med sterk etterspørsel.

I sommer kjøpte investorer ivrig nyutstedte statspapirer, slik at staten kunne finansiere den økende gjelden.

Den bekymringsfulle delen er at denne situasjonen ikke kan fortsette i det uendelige. Statens evne til å holde låneopptak i dette tempoet er ikke garantert, og et plutselig tap av investortillit kan utløse en finanskrise.

Historisk sett har underskuddsutgifter spilt en avgjørende rolle i å stabilisere den amerikanske økonomien i krisetider, som finanskrisen i 2008 og pandemien i 2020.

Men med økonomien nå på et mer stabilt grunnlag, reiser fortsatt høye underskuddsutgifter spørsmål om regjeringens kapasitet til å svare på fremtidige kriser.

Hvis et nytt stort økonomisk sjokk inntreffer, kan USA finne seg selv med begrensede muligheter for effektiv intervensjon.

Saken om Liz Truss’ korte periode som Storbritannias statsminister fungerer som en advarsel.

Trusss forslag om å kutte skattene uten å kompensere for tapte inntekter med utgiftskutt førte til et kraftig salg av britiske statsobligasjoner, noe som tvang henne til å forlate planen og til slutt førte til at hun trakk seg.

USA kan møte en lignende situasjon hvis de prøver å stimulere økonomien uten å ta tak i gjeldsproblemet.

Gjeld gjør valuta verdiløs

Ettersom gjelden fortsetter å stige, øker også risikoen for valutadevaluering. Den amerikanske dollaren, som er verdens reservevaluta, møter press når investorer blir skeptiske til regjeringens evne til å håndtere sine økonomiske forpliktelser.

En stadig voksende statsgjeld kan føre til tap av tillit til dollaren, og føre til en devaluering som kan tære på kjøpekraften både innenlands og internasjonalt.

For investorer har denne økende gjeldsbyrden og den potensielle devalueringen av amerikanske dollar vekket interesse for alternative verdibutikker. Blant dem er selvfølgelig det ofte omtalte “digitale gullet”, Bitcoin.

Kryptovalutaen blir av mange sett på som en sikring mot devaluering av valutaer over hele verden, på grunn av dens faste forsyning, matematiske presisjon og mangel på sentralisert kontroll.

I tillegg får andre former for valutasikring oppmerksomhet som mulige måter å beskytte rikdom mot risikoen for en fallende dollar.

Erfarne porteføljeforvaltere søker nå måter å komme seg på langsiden av andre valutaer, slik som sveitsiske franc, som ofte blir sett på som en «trygg havn»-valuta.

Behovet for en finanspolitisk reform

Poenget er at dagens situasjon fremhever det presserende behovet for en revurdering av USAs finanspolitikk.

Rentekutt og valutadevaluering kan gi litt kortsiktig lettelse, men de er ikke en løsning på det langsiktige problemet med økende gjeld.

Uten meningsfull reform risikerer USA å møte en finanskrise som kan få vidtrekkende konsekvenser for den globale økonomien.

Mange eksperter har gitt uttrykk for bekymringer om bærekraften til den nåværende tilnærmingen.

Den amerikanske regjeringen må sikre 2 billioner dollar i ny gjeld bare i år for å refinansiere eksisterende forpliktelser og dekke nye utgifter.

Med utenlandske investorer som blir mindre villige til å kjøpe amerikansk gjeld, faller byrden i økende grad på innenlandske investorer og, potensielt, på Federal Reserve selv.

Å stole på at Federal Reserve fortsetter å støtte opp markedet er en risikabel strategi.

Diskusjoner bak kulissene er nødvendige for å oppmuntre kongressen til å ta avgjørende grep om finanspolitikken.

Dette inkluderer å adressere de grunnleggende årsakene til underskuddet, som ukontrollerte utgifter og et skattesystem som ikke klarer å generere tilstrekkelige inntekter.

Til syvende og sist må regjeringer begynne å betale for ting igjen og ikke leve med lånte penger. Det er på tide å slutte å sparke boksen nedover veien og begynne å forholde seg til virkeligheten.

Gjeldskrisen på 35 billioner dollar er ikke bare et problem for Washington; det er et problem for oss alle. Valgene vi tar i dag vil avgjøre om vi synker eller svømmer i årene som kommer.