Hvordan Kina i det stille bremser Indias produksjonsvekst

Kina skreddersyr i det stille sin globale investeringsstrategi for å bremse Indias fremgang som en produksjonsrival.

Når selskaper flytter forsyningskjeder ut av Kina, kanaliserer Beijing utgående investeringer til utvalgte land, mens de bevisst styrer dem bort fra India.

Kinas inngående utenlandske direkteinvesteringer (FDI) har kollapset med 99 % siden 2021.

Men i stedet for å trekke seg tilbake globalt, går kinesiske selskaper utover og omformer globale produksjonsnettverk.

India, i mellomtiden, møter uventet motvind i sitt forsøk på å erstatte Kina som verdens fabrikk.

Omformer Kina globaliseringen på sine premisser?

Tallene forteller en klar historie. Data fra Rhodium Group viser at Kinas inngående FDI falt til 4,5 milliarder dollar i 2024, det laveste på mer enn tre tiår.

Men kinesiske utgående FDI tar av i en ny retning.

En gang fokusert på å skaffe eiendeler i USA, Japan og Europa, strømmer kinesisk kapital nå inn i grønne prosjekter, som fabrikker, batterianlegg og industriparker, i land som Ungarn, Mexico, Marokko og Brasil.

I Europa har Ungarn blitt Kinas favorittdestinasjon, og har mottatt en investering på 7 milliarder dollar fra batterigiganten CATL og en ny BYD EV-fabrikk.

Marokko har dukket opp som et overraskende knutepunkt for kinesiske forsyningskjeder for elbiler, og utnyttet sine handelsavtaler med både USA og EU.

Kinas strategi er mer enn økonomisk.

Den bruker det noen analytikere kaller «industrielt diplomati», og belønner nasjoner selektivt med FDI basert på geopolitisk tilpasning.

I følge rapporter fra MERICS har kinesiske bilprodusenter blitt bedt om å ekspandere i land som motsetter seg EU-tariffer på kinesiske elbiler, mens de holder tilbake investeringer fra de som støtter dem.

Hvorfor er India utelatt?

Beijings strategi endres dramatisk når det gjelder India.

Til tross for at Indias befolkning overtok Kinas og dets økonomi vokste med 6,5 % i fjor, holder kinesiske firmaer tilbake.

Bak kulissene har Beijing frarådet selskaper som BYD og Foxconn fra å ekspandere ytterligere i India, i frykt for at det kan akselerere Indias stigning opp i verdikjeden.

Kinesiske eksportkontroller har stille begrenset viktige industrielle innsatsfaktorer som solenergiutstyr, EV-komponenter og elektronikkmaskiner på vei til India.

Tunnelboremaskiner og til og med Foxconns utstyrsforsendelser har blitt forsinket i kinesiske havner.

Motivet synes klart: hindre India i å gjenta Kinas egen suksesshistorie fra 1990-tallet.

Det var da vestlige produsenter strømmet til Kina og hjalp det til å bli et globalt kraftsenter.

Kina ser på India som den eneste plausible utfordreren til sin dominans i produksjonsskala og arbeidsintensiv eksport.

Indias interne flaskehalser

Likevel er ikke Kina alene ansvarlig for Indias kamper. Utenlandske investorer siterer Indias innenlandske hindringer som en viktig faktor.

Høye importtoller på komponenter, rigide arbeidslover og byråkrati har bremset farten.

Mens Apple har flyttet iPhone-produksjonen til India, med 15 % av enhetene sine nå samlet der, ligger selskapet fortsatt bak målet på 25 %.

Streiker ved indiske fabrikker og inkonsekvente regelverk på statlig nivå har skapt friksjon for globale ledere som er vant til Vietnams forutsigbare, sentraliserte miljø.

Vietnams elektronikksektor er nå verdsatt til 126 milliarder dollar.

Det er tre ganger størrelsen på Indias, til tross for at India er over ti ganger større i befolkning.

Vietnams dype integrasjon med Kinas forsyningskjeder gjør det også til en naturlig stopper for produsenter som trekker seg ut av Kina.

Savner India China Plus One-bølgen?

China Plus One-strategien, som tar sikte på å diversifisere global produksjon utover Kina, har i stor grad vært til fordel for nasjoner i Sørøst-Asia.

Mexico, Vietnam og Indonesia har absorbert mye av produksjonsskiftet, slik at India spiller innhenting.

FDI til Indias produksjonssektor har vært lunken.

Ifølge Japans handelskammer følger bare én av ti japanske selskaper som utforsker India gjennom investeringsplanene sine.

Taiwanesiske halvlederfirmaer har stort sett gått utenom India etter å ha vurdert operasjonelle hindringer.

Samtidig har Kinas utgående greenfield-investeringer økt, spesielt i Latin-Amerika, Sørøst-Asia og deler av Europa.

Beijing ser ut til å lage et nytt industrielt nettverk som bevarer Kinas kontroll over kritiske teknologier samtidig som den presser produksjon av lavere verdi i utlandet, men likevel vekk fra India.

Kan India fortsatt slå gjennom?

Indias beslutningstakere er klar over utfordringene. De siste månedene har regjeringen tilbudt nye insentiver for elektronikk- og halvlederprodusenter.

Statsminister Narendra Modi har også forsøkt å fremskynde en handelsavtale med Washington for å redusere tollsatser og øke Indias rolle som et produksjonsknutepunkt.

Men Indias desentraliserte styringsmodell og fragmenterte infrastruktur fortsetter å holde den tilbake.

Utenlandske investorer spør i økende grad om India vil gripe denne sjeldne muligheten eller la Vietnam og Mexico styrke ledelsen.

Risikoen for Kina er at økonomisk nødvendighet til slutt kan veie tyngre enn geopolitikk.

Til tross for Beijings advarsler, ønsker mange kinesiske firmaer fortsatt tilgang til Indias marked.

Som nevnt i en rapport fra Observer Research Foundation, står kinesiske selskaper overfor et dilemma: trekke seg ut av India og avstå fra vestlige rivaler som Apple og Samsung, eller bli og risikere å bygge opp Indias kapasitet til å konkurrere med Kina.